Kort om dagens ordning

Det følger av regnskapsloven at regnskapsåret skal følge kalenderåret og at adgangen til å benytte avvikende regnskapsår er svært begrenset. Avvikende regnskapsår kan bare benyttes hvis:

• Den regnskapspliktige er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak, eller

• Foretaket driver sesongmessig virksomhet, og bruk av avvikende regnskapsår øker årsregnskapets informasjonsverdi.

Det siste alternativet praktiseres strengere enn ordlyden streng tatt skulle tilsi. Det følger av forarbeidene til regnskapsloven (Ot.prp. nr. 39 (2004–2005) pkt. 4.4.5) at adgangen til å anvende avvikende regnskapsår er i samsvar med Skattedirektoratets (tidligere) dispensasjonspraksis. Skattedirektoratet la i sin vurdering vekt på at den vesentligste delen av virksomhetens aktivitet måtte finne sted innenfor en periode på inntil seks måneder og strekke seg over et årsskifte. Dette vil f.eks. gjelde foretak som driver alpinanlegg med virksomhet først og fremst i vinterhalvåret. Utsalgssteder for turister knyttet til sommerhalvåret, kan ikke velge avvikende regnskapsår, da virksomheten ikke strekker seg over et årsskifte. Revisjonsforetak og skoler med skoleår fra august til juni, kan heller ikke velge avvikende regnskapsår, da virksomhetsperioden er lengre enn seks måneder.

Regnskapspliktige som har avvikende regnskapsår etter regnskapsloven, skal skattemessig benytte det avvikende regnskapsåret som inntektsår. Skattytere med avvikende regnskapsår har samme innleveringsfrist for selvangivelsen som øvrige skattytere. Selskap med avvikende regnskapsår som avsluttes på et hvilket som helst tidspunkt i et kalenderår har derfor samme innleveringsfrist som selskaper som avslutter regnskapet pr. 31. desember. Det innebærer en betydelig utvidelse av selvangivelsesfristen i forhold til skattytere med ordinært regnskapsår.

Den regnskapspliktige må selv ta stilling til om betingelsene for bruk av avvikende regnskapsår er til stede. Det er i disse tilfellene ikke nødvendig å søke, men det må gis informasjon til Regnskapsregisteret om at avvikende regnskapsår legges til grunn og med begrunnelse (f.eks. pga. sesongmessig virksomhet eller at foretaket er datterselskap av utenlandsk foretak som benytter avvikende regnskapsår). Det finnes også en åpning for at Skattedirektoratet kan innvilge avvikende regnskapsår ved enkeltvedtak. Dette gjøres i tilfeller når et norsk foretak inngår i et internasjonalt forpliktende samarbeid med fordeling av kostnader og overskudd. Adgangen til å benytte avvikende regnskapsår som inntektsår er hjemlet i ligningsloven § 4–4 nr. 2 og skattemyndighetene kan på selvstendig grunnlag etterprøve om vilkårene for avvikende regnskapsår etter regnskapsloven er oppfylt. I tvilstilfeller må derfor spørsmålet om betingelsene for å anvende avvikende regnskapsår er oppfylt avklares med Skattedirektoratet på forhånd.