Avskjæring av underskudd etter skatteloven § 14–90

Selskapene Teks AS og Meks AS kjøpte i januar 2006 50 % hver i selskapet Monny Holding AS. Monny Holding hadde pr. 1. januar 2006 et fremførbart underskudd på 130 MNOK, i tillegg til et lite bankinnskudd. Selskapet hadde ikke egne ansatte eller virksomhet.

I januar 2006 kjøpte Teks og Meks 50 % hver av aksjene i selskapet Avokado AS. I oktober samme året ble aksjene i Avokado solgt til Monny Holding for 24 MNOK. Kjøpet ble finansiert ved at Teks og Meks lånte kjøpesummen til Monny Holding. Avokado og selskapets datterselskaper ytet konsernbidrag til Monny Holding med 17 MNOK i de neste tre årene.

Skattekontoret kom til at anskaffelsen av Monny Holding, med etterfølgende salg av Avokado til dette selskapet, hovedsakelig var skattemessig motivert. Det fremførbare underskuddet på 130 MNOK ble derfor avskåret etter skatteloven § 14–90.

I klagen til skatteklagenemnda ble det vist til at Monny Holding ikke inngikk i skattekonsern med Teks og Meks, siden hvert av disse selskapene kun eide 50 % av aksjene. Selskapet henviste til forarbeidene* Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 6.5.7.4. hvor det fremgår at underskuddsfremføringen vanligvis ikke kan nektes i et tilfelle der underskuddet er avregnet innenfor selskapets egen virksomhet og ikke ved konsernbidrag fra kjøperselskapet.

Forhindre skattemotiverte overføringer

Skatteklagenemnda pekte på at formålet med skatteloven § 14–90 er å forhindre skattemotiverte overføringer av eierandeler i selskaper med generelle skatteposisjoner. I disse tilfellene må det foretas en konkret vurdering av hva som er motivet for transaksjonene. Etter nemndas oppfatning kunne flere transaksjoner ses i sammenheng ved vurderingen, og fant støtte i forarbeidene for et slikt standpunkt.

Skatteklagenemnda fant det klart at underskuddet hadde større verdi enn de forretningsmessige motivene. Spørsmålet ble da om den manglende konserntilknytningen på ervervstidspunktet kunne føre til at avskjæringsbestemmelsen i skatteloven § 14–90 ikke kunne gis anvendelse. En alminnelig fremgangsmåte er at oppkjøp av selskap med underskudd blir forsøkt utnyttet ved konsernbidrag fra kjøperselskapet, eventuelt fra andre selskaper innen konsernet. I den omhandlede saken var det derimot Monny Holding, med betydelige underskudd, som kjøpte aksjene i Avokado med både drift og potensiale for inntekter. Det ble etter oppkjøpet etablert et skattekonsern med Monny Holding som morselskap og Avokado som datterselskap. Fremgangsmåten åpnet for at underskuddet til Monny Holding kunne utnyttes via konsernbidrag fra Avokado eller datterselskapene til Avokado. Dersom slike tilpasninger ikke skulle bli rammet av skatteloven § 14–90, ville dette etter nemndas oppfatning motvirke hensikten med bestemmelsen. Underskuddet ble derfor avskåret.

Tilleggsskatt ble ilagt.

Skjerpet tilleggsskatt – strafferabatt

Skattyter leverte selvangivelse for lønnsmottakere og pensjonister. Han foretok ingen endringer av de forhåndsutfylte opplysningene. Han startet i 2010 virksomhet som selvstendig næringsdrivende håndverker. Det ble avholdt ettersyn i virksomheten, og omsetningen ble fastsatt til 1 MNOK i henhold til fakturakopier og innskudd på bankkonto som skattyter innrømmet var relatert til hans virksomhet. Kostnadene ble fastsatt til kr 400 000, som var i samsvar med skattyters regnskap som ble ført i ettertid. Den samlede unndratte inntekten ble derfor fastsatt til kr 600 000, som skattyter erkjente under avslutningen av ettersynet.

Skattekontoret endret ligningen med den følge at inntekten ble forhøyet med ovennevnte beløp.

Tilleggsskatt skal ilegges hvis en skattyter gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler* Ligningsloven § 10–2 nr. 1.. For ileggelse av tilleggsskatt er det etter Sørum-dommen* Utv. 2008 side 1548. krav om klar sannsynlighetsovervekt. Dette kravet gjelder både opplysningssvikten, beløpets størrelse og at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Skattekontoret vurderte de foreliggende opplysningene, og konkluderte med at tilleggsskatt skulle ilegges med 30 %.

Skjerpet tilleggsskatt* Ligningsloven § 10–5 nr. 1. kan i tillegg ilegges med inntil 30 % hvis handlingen som har ført til opplysningssvikten, er utøvet grovt uaktsomt eller forsettlig. Ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt er det et krav om at både opplysningssvikten og beløpets størrelse blir bevist utover enhver rimelig tvil. I tillegg kommer det strafferettslige beviskravet til anvendelse for vilkåret om forsett/grov uaktsomhet. Skattekontoret fant at beviskravene var oppfylt, og skjerpet tilleggsskatt ble ilagt med 30 %.

Skattyter påklaget vedtaket om tilleggsskatt, men ikke inntektsøkningen. Han anførte som unnskyldelige forhold at han hadde betydelige økonomiske problemer etter en tidligere konkurs, og at dette også påvirket hans helsetilstand.

Skatteklagenemnda bemerket at det ikke kunne ses å foreligge årsakssammenheng mellom de anførte unnskyldelige forholdene og opplysningssvikten. Den ilagte tilleggsskatten på 30 % måtte derfor fastholdes. Den fastsatte inntekten var basert på kopier av fakturaer, bankinnskudd og regnskap ført i ettertid. Nemnda fant derfor at både vilkårene og beviskravene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt var oppfylt.