OMF-obligasjoner og pensjonsforpliktelser
Statsautorisert revisor/Cand.merc
Senior Manager og leder fagavdeling regnskap i Ernst & Young
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale IFRS-saker. Dette vil kunne være nye standarder og tolkninger, men også høringsutkast, diskusjonsnotater og relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, som for eksempel Finansdepartementet, Finanstilsynet og andre standardsettere enn IASB/IFRIC, som for eksempel Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).
I november 2012 konkluderte Norsk RegnskapsStiftelse med at de ikke lenger kunne avvise at renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) kunne benyttes som grunnlag for fastsettelse av diskonteringsrenten under IAS 19. I november og desember publiserte IASB tre nye høringsutkast knyttet til IFRS 10, IFRS 11 og IAS 28.
Diskonteringsrente under IAS 19
Som kjent fjernet Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) sin klare anbefaling om bruken av statsobligasjonsrenten som grunnlag for fastsettelse av diskonteringsrenten etter IAS 19 i november 2012. Formuleringen i veiledningen NRS (V) IAS 19 Ytelser til ansatte ble endret til «NRS kan ikke avvise at renten på OMF-obligasjoner kan anvendes ved beregning av diskonteringsrenten.» Denne konklusjonen er grundig drøftet i et vedlegg til veiledningen, «Redegjørelse for beslutningsgrunnlag for revidert Veiledning IAS 19 Ytelser til ansatte».
Ingen av uttalelsene til NRS i denne forbindelse er konkluderende med hensyn til hvilken rente som skal anvendes ved beregning av diskonteringsrenten og det ble dermed opp til hvert enkelt selskap å ta stilling til hvorvidt en bør legge renten fra OMF-obligasjoner eller statsobligasjoner til grunn for beregning av diskonteringsrenten.
Utgangspunktet til IAS 19 er, som kjent, at dersom det foreligger foretaksobligasjoner med høy kvalitet i et likvid marked, så skal disse benyttes som grunnlag for fastsettelse av diskonteringsrenten. Det skulle innebære at praksis for norske pensjonsforpliktelser skulle være ensartet, m.a.o. at det ikke er et prinsippvalg om en ønsker å benytte renten fra OMF-obligasjoner eller statsobligasjoner som grunnlag for diskonteringsrenten.
Utfordringen er imidlertid at IAS 19 ikke har en klar definisjon på foretaksobligasjoner, hva som skal legges til grunn i vurderingen av et dypt marked og heller ikke hvorvidt en kan legge til grunn bruk av flytende renter i vurderingen av markedets dybde. Det er derfor min oppfatning at det er mulig at selskapene havner på ulike konklusjoner ved vurderingen av det norske foretaksobligasjonsmarkedet.
Det norske markedet for foretaksobligasjoner av denne kvaliteten er relativt ungt og redegjørelsen fra NRS viser helt klart at dette har vært en komplisert vurdering å foreta. Det faktum at NRS selv ikke har kommet med en helt klar konklusjon på hvilken rente som bør danne grunnlaget for diskonteringsrenten, viser at vi p.t. befinner oss i en gråsone for om det er renten fra OMF-obligasjoner eller statsobligasjoner som skal legges til grunn.
Dette har vi også observert i praksis ved avleggelsen av årsregnskapet for 2012. Selv om det klare flertallet av dem som fortsatt har ytelsesbaserte pensjonsordninger, har kommet til den konklusjonen at renten fra OMF-obligasjoner kan anvendes ved beregning av diskonteringsrenten under IAS 19, er det fortsatt noen som har kommet til motsatt konklusjon* Det presiseres at denne vurderingen er basert på offentliggjorte tall og diskusjoner med et fåtall selskaper på Oslo Børs. Dette fordi få selskaper hadde offentliggjort sine kvartalsrapporter på tidspunktet denne artikkelen skrives..