Revisors og regnskapsførers bistandsplikt ved konkurs
Cand. jur.
Senior Manager Deloitte Advokatfirma
For å oppnå en effektiv og hensiktsmessig gjeldsforhandling eller bobehandling, er det helt avgjørende for gjeldsnemnda eller konkursboet å få tilgang til dokumentasjon og opplysninger. Artikkelen tar for seg rekkevidden av revisors og regnskapsførers bistandsplikt i konkurssituasjoner.
Konkurssituasjonen
Revisorer og regnskapsførere har etter konkursloven § 18a bistandsplikt overfor konkursbo. Konkursåpning innebærer at boet tar et generalbeslag i skyldnerens eiendeler, og overtar disponeringen av skyldnerens formue. Bobehandlingens hovedoppgave er å avdekke og realisere skyldnerens eiendeler til fordel for kreditorene.
Det er et grunnleggende hensyn i konkursretten at skyldnerens usikrede kreditorer skal behandles likt. Det er dermed et viktig ledd i bobehandlingen at bostyrer tilegner seg god oversikt over den finansielle situasjonen til skyldneren.
Bobehandlingen skal imidlertid også ivareta samfunnsmessige og offentligrettslige hensyn, blant annet skal det vurderes om skyldneren har gjort seg skyldig i straffbare forhold og om det er forhold som kvalifiserer for konkurskarantene.
Boet har naturlig nok et stort behov for opplysninger og dokumentasjon for bobehandlingen. Skyldneren selv har dermed en utstrakt bistandsplikt overfor boet. Men også enkelte tredjepersoner med en tilknytning til debitors virksomhet har gjennom særskilt hjemmel bistandsplikt. Bakgrunnen for å pålegge enkelte tredjepersoner bistandsplikt er presumsjonen om at de i kraft av sin rolle sitter på opplysninger av betydning for bobehandlingen. Formålet med gjennomføring av boets lovpålagte oppgaver på en rasjonell måte tilsier dermed få eller ingen begrensninger i disse tredjepersoners bistandsplikt. Opplysninger fra skyldneren selv og fra slike tredjepersoner er konkursboets viktigste kilder. Boets behov for opplysninger fra tredjepersoner kan skyldes mistanke om forfordeling av kreditorer eller at det finnes omstøtelige transaksjoner. Det kan også være at skyldneren ikke vil gi opplysninger som boet positivt vet tilbakeholdes.
Bistandsplikt for særskilte tredjepersoner
Bistandsplikt for særskilte tredjepersoner er således langt på vei avledet av skyldnerens opplysningsplikt, som naturlig nok er vidtgående. Eksempelvis er ligningsmyndighetene pliktige til å bistå med opplysninger om skyldners formues- og ligningsforhold (konkursloven § 101 tredje ledd). Debitors bankforbindelse må videre anses som en viktig opplysningskilde for boet hva gjelder innskudd og pant på konkursåpningstidspunktet, men banken kan også bidra med opplysninger om disposisjoner foretatt før konkursen og som er av særlig betydning for boet i vurderingen av om det foreligger grunnlag for omstøtelse og ansvar.
Revisor og regnskapsfører er også sentrale tredjepersoner i denne forbindelse, og er på denne bakgrunn pålagt å samarbeide med boorganene. Ved siden av skyldneren selv, sitter revisor og regnskapsfører på utstrakt informasjon om skyldnerens virksomhet, avtaler, eiendeler, forpliktelser, regnskaper og annen forretningsinformasjon. Reglene om revisors og regnskapsførers bistandsplikt er derfor av stor praktisk betydning i gjeldsforhandlings- og konkursretten.
Konkurslovens regler om revisors og regnskapsførers bistandsplikt gjelder både ved gjeldsforhandlinger og konkurs (konkursloven § 101 fjerde ledd § 18a). Artikkelen tar av praktiske årsaker kun for seg reglenes betydning i konkurssituasjoner.
Innholdet i reglene om bistandsplikt er likt for revisor og regnskapsfører. For enkelhets skyld benyttes derfor kun «revisor» i det etterfølgende.
Hva med tidligere revisor?
Med «revisor» i de nevnte bestemmelsene er primært ment skyldners valgte revisor. I praksis vil imidlertid boet etter omstendighetene kunne ha grunn til å anta at også tidligere revisor(er) sitter på opplysninger av interesse for boet. Spørsmålet blir da om også skyldners tidligere revisorer må anses omfattet av bistandsplikten.
De samfunnsmessige og konkursrettslige hensynene som begrunner bistandsplikt, vil være de samme – behovet for opplysninger som kan bidra til en effektiv bobehandling. Noen annen interesse hos tidligere revisor enn at vedkommende må kunne forvente at man normalt er fritatt for plikter som tilligger revisor ved oppdragets opphør, og således ikke skal behøve å bruke tid på en tidligere klients bobehandling, er vanskelig å se. Vurderinger av revisors arbeid samt spørsmål knyttet til revisjonen oppstår også ofte i ettertid, gjerne en god stund etter at oppdraget er avsluttet. Antatt risiko forbundet med revisjonsoppdrag, herunder bistandsplikt i konkurs, ansvarsrisiko mv., er normalt tatt inn i prisingen av revisors tjenester. Videre vil det i de fleste saker neppe være særlig byrdefullt for tidligere revisor å besvare de spørsmål som bobestyrer måtte ha.
Gitt de sterke hensyn som begrunner revisors plikt til å bistå konkursboet, må det antas at bistandsplikten i konkursloven § 18a også omfatter tidligere revisor.
Lang tid
Dersom det er gått lang tid siden vedkommende revisor var konkursdebitors valgte revisor, må det imidlertid kunne kreves at boet er mer konkret hva gjelder hvilke opplysninger som ønskes. I slike situasjoner blir feilkildene større. Boet bør da kunne anføre noe objektivt holdbart som grunnlag for sin anmodning, og ikke bare fremstå som at man er på «fisketur».
Som en følge av at lovens begrep «revisor» skal forstås som konkursdebitors valgte revisor, vil de tilfeller hvor valgt revisor er et revisjonsselskap, medføre at det er revisjonsselskapet og den utpekte oppdragsansvarlige revisor som har bistandsplikt. Andre revisorer på revisjonstemaet, eksempelvis managere, vil indirekte kunne måtte bidra med opplysninger, men har ikke bistandsplikt direkte overfor boet.