Viktige forpliktelser for arbeidsgiver
I kjølvannet av finanskrisen kutter mange bedrifter kostnader ved å redusere stasjonering av ansatte gjennom bruk av såkalte utvidede forretningsreiser. Få selskaper har gode nok rutiner for å ivareta ansatte på reiser i utlandet, uavhengig av om reisen er lang- eller kortvarig. Kravene skjerpes nasjonalt og internasjonalt.
Advokat
Partner KPMG Law Advokatfirma DA
Advokat
KPMG Law Advokatfirma DA
Faller mellom to stoler
Arbeidstakere som arbeider i utlandet i mer enn 30 dager, men mindre enn 183 dager pr. kalenderår betegnes internasjonalt som EBTs; «extended business travellers». Praksis er ulik i norske selskaper spesielt med hensyn til maksimumgrensene; enkelte selskaper kopler eksempelvis grensen opp mot skatteavtaler (183 dager), bedriftens tjenestereiseforsikring (45 dager) eller mot visa waiver-avtaler Norge har inngått med andre land (90 dager).
Mange selskaper har inngående regulert hvorledes selskapets utestasjonerte skal håndteres. Det utarbeides stasjoneringspolicy, stasjoneringskontrakter og gjerne skatte- og rådgivingstjenester til selskapet og til den utsendte arbeidstaker. Få norske selskaper har imidlertid tenkt på risiko og etablert system rundt forretningsreisende.
KPMGs Extended business Traveller Survey fra 2008 viser trendene innenfor dette feltet.
