To norske selskaper hadde lån i USD i et konsernselskap beliggende i et EU-land X. Begge selskaper skulle imidlertid få ny konsernintern långiver, beliggende i EU-land Y. Siden lånevalutaen og alle vilkår skulle forbli uendret, konkluderte Skattedirektoratet med at lånene ikke kunne anses realisert.