Sammendrag

Revisor befinner seg ofte i en vanskelig situasjon fordi revisjonsklienten og de som trenger økonomisk informasjon om selskapet, ikke har sammenfallende interesser. Revisors relasjon til klienten kan gi grobunn for ubevisst påvirkning. At vurderingene kan påvirkes, følger av at revisjon ikke er matematikk, men for en stor del beror på skjønn. Artikkelen tar for seg faktorer som kan gjøre at skjønnet påvirkes uten at man selv er klar over det. Vi ser på hvordan relasjonen til klienten kan føre til at revisor ubevisst overser feil og mangler ved regnskapene (motivert blindhet), at gradvis forverring av regnskapsmangler kan føre til at revisor godkjenner regnskaper han eller hun ellers ikke ville godkjent (skråplaneffekten), og at manglende negative konsekvenser av uheldige vurderinger og beslutninger under revisjonen kan føre til at etisk kritikkverdig praksis får fortsette til tross for at det er fullstendig forutsigelig at det kan gå galt (utfallsskjevhet). Artikkelen viser også hvordan ens oppfatninger om egen profesjonalitet og objektivitet kan være urealistisk positive (positive illusjoner), noe som gjør det vanskeligere å oppdage og innse betydningen av de nevnte skjevheter. Etisk forsvarlig revisjonspraksis forutsetter kjennskap til den aktuelle typen skjevheter, og slik kunnskap bør derfor inngå i etikkopplæring og andre tiltak som tar sikte på å forhindre etisk svikt.