Begrepet

På et skattekurs jeg deltok på for noen år siden, innledet kurslederen med å spørre forsamlingen hva et frynsegode egentlig er. Etter en stunds stillhet rakk en av deltakerne opp hånden og svarte at hun ikke var helt sikker, men hun trodde det var en form for ulovlig lønn.

«Frynsegoder» som er en direkte oversettelse av det engelske begrepet «fringe benefits», hadde nok særlig tidligere, da fenomenet var nytt, en tendens til å skape assosiasjoner til en form for lyssky virksomhet. Slik er det nok ikke lenger.

I dagligtale brukes begrepet gjerne om ytelser i et arbeidsforhold, som kommer i tillegg til den vanlige lønnen, og som for arbeidstaker ofte er gratis eller rimelig, slik som fri avis, tilgang til firmahytte, gratis barnehageplass osv.

Verken i skatteloven, skattebetalingsloven eller forskriftene til disse finner vi imidlertid begrepet frynsegode. Der brukes gjennomgående begrepet naturalytelser. Begrepene er synonyme* Se NOU 2003:9 pkt. 7.6.2 Skaugeutvalget. og de vil også bli brukt om hverandre i det følgende.

I skatteloven § 5–12 er begrepet naturalytelser definert som:

«... enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.» Med andre ord – lønn i annen form enn penger.

Dersom ytelsen direkte kan gjøres om i kontante penger, f.eks. et gavekort som kan veksles inn, eller arbeidsgiver betaler en rent privat regning for sin arbeidstaker, f.eks. betaler ferieturen, vil dette begrepsmessig anses å være kontant lønn, og skal innberettes som dette under kode 111-A i lønns- og trekkoppgaven.

Uten at skattereglene opererer med noen systematisk sondring mellom forskjellige typer naturalytelser, annet enn å skille mellom de som er skattepliktige og de som ikke er det, kan det for forståelsen av hvordan de verdsettes, antagelig være praktisk å dele dem inn i tre kategorier:

1. Naturalytelser som direkte knytter seg til utøvelsen av yrket, slik som mobiltelefon, hjemme-pc, dekning av utdanningskostnader, studiereiser osv.

2. Naturalytelser som strengt tatt ikke er nødvendige for utførelsen av yrket, men som heller ikke tar sikte på å dekke den ansattes private behov. Typisk under denne kategorien er sosiale kostnader og velferdstiltak, slik som julebord, firmaturer osv.

3. Naturalytelser som mer eller mindre direkte knytter seg til den ansattes private behov og ikke til yrket. Eksempler på dette kan være dekning av barnehageplass, rimelige lån, dekning av behandlingsutgifter, rabatter på forskjellige varer og tjenester gjennom arbeidsgiver osv.

I noen grad gjenspeiles den skattemessige behandlingen av de enkelte naturalytelsene etter mitt skjønn av i hvilken kategori det er naturlig å henføre ytelsen. Det synes å ligge en større aksept for skattefritak eller gunstigere verdsettelsesregler for naturalytelser som knytter seg til motiver som økt trivsel på arbeidsplassen og som tilfaller alle ansatte, enn de som tar sikte på å dekke den enkeltes rent private behov.