1 Innledning

Generalforsamlingsinnkallinger i aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper er fra tid til annen beheftet med feil eller mangler. Det kan være at (utsendelse av) innkallingen eller en sak på dagsordenen ikke oppfyller kravene i aksjeloven/allmennaksjeskaper («asl.»/«asal.»), det kan være feil ved innholdet i innkallingen (uten at dette innebærer noe brudd på lovens krav), eller det kan være at forholdene har endret seg etter utsendelse av innkallingen slik at ett eller flere forslag på dagsordenen ikke lenger gir mening eller oppfyller det opprinnelige formålet med vedtaket.

Spørsmålet i det følgende er hvilke alternativer selskapets styre har dersom det oppdager slike feil eller mangler ved innkallingen i perioden fra den er sendt ut og frem til avholdelse av generalforsamlingen. Avhengig av hvilken type feil eller mangel det er tale om, har styret tre alternativer: i) generalforsamlingen gjennomføres i tråd med (den feilaktige/mangelfulle) innkallingen; ii) generalforsamlingen avlyses eller utsettes, eventuelt kan den saken som feilen/mangelen refererer seg til, trekkes; eller iii) generalforsamlingen gjennomføres med tillegg eller endringer i forhold til det som fremgår av innkallingen.

Temaet for denne artikkelen er når de forskjellige alternativene må, kan eller bør benyttes. Temaet vil bli belyst i punkt 5 ved gjennomgang av ulike eksempler på feil og mangler. Uavhengig av om det vedtaket man ønsker at generalforsamlingen skal treffe, er i samsvar med eller avviker fra forslaget i innkallingen, må en forutsetning for styrets valg være at det aktuelle vedtaket vil være et gyldig vedtak. Før eksempelgjennomgangen i punkt 5 vil vi derfor i punkt 3 redegjøre for hovedtrekkene i gjeldende rett med hensyn til når generalforsamlingsvedtak kan bli ugyldige. Det er også et generelt rettslig spørsmål om det er begrensninger i styrets adgang til å avlyse en generalforsamling, eventuelt trekke en sak, og dette vil bli behandlet i punkt 4. Dersom feil eller mangler oppdages i innkallingen, vil dessuten andre vurderingstemaer enn de rent rettslige kunne gjøre seg gjeldende. Vi starter derfor i punkt 2 med å gi en kort oversikt over hvilke overveielser som kan være relevante for styret i en slik situasjon.

Ovennevnte tema reiser en rekke problemstillinger av ulik karakter. For å avgrense temaet noe forutsettes at vedtaket som man ønsker å treffe, ikke er i strid med ufravikelige regler som skal beskytte kreditorer/minoritetseiere.* Eksempler her kan være utbytte utover utbytterammen i årsregnskapet eller skjevdeling av utbytte uten grunnlag i vedtekter/avtale. Forslag til vedtak som ikke oppfyller lovens krav fordi de er mangelfulle, vil likevel bli behandlet. Innholdsmessige krav til innkallinger som følger av anbefalingen om «Eierstyring og selskapsledelse» (21. oktober 2010), vil heller ikke bli behandlet.