Logg på for å laste ned PDF

Kvalitetskontrollen - resultater 2010 og nytt for 2011

Fagsjef Kvalitetskontrollen i Den norske Revisorforening

Statsautorisert revisor

Barbro Bruu

Den norske Revisorforening

Resultatene fra kvalitetskontrollen 2010 viser at kvaliteten på revisorenes utførte arbeid er høy. Det er en økning i andelen av kontrollerte revisorer som fikk godkjent resultat fra kvalitetskontrollen i 2010, sammenlignet med foregående år.

2010

2009

2008

Antall

%

Antall

%

Antall

%

Godkjent

258

89,0

252

83,7

248

82,1

Handlingsplan og ny kontroll(også kalt oppfølgingskontroll)

28

9,7

44

14,6

48

15,9

Oversendt til Finanstilsynet

4

1,3

5

1,7

6

2,0

Totalt utførte kontroller

290

100

301

100

302

100

Resultater 2010

Resultatene fra kvalitetskontrollen 2010, sammenlignet med de to foregående år, kan oppsummeres slik:

Andelen av godkjente kontroller har økt de to siste årene. Det er ingen entydig forklaring på denne forbedringen, men en mulig årsak er at risikostandardene som har fungert siden 2006 nå begynner å bli vel etablerte i bransjen. En annen mulig årsak er at stadig færre revisorer benytter egenutviklede revisjonsmetodikker og går over til elektroniske løsninger. I tabellen under fremgår hvor mange av de kontrollerte revisorene som oppga at de benyttet egenutviklede metodikker, eventuelt i kombinasjon med innkjøpt elektronisk verktøy:

2010

2009

2008

Antall

%

Antall

%

Antall

%

Egenutviklet metodikk, eventuelt i kombinasjon med elektronisk verktøy

30

45

14,6

62

Herav ikke godkjente kontroller

7

23,3

12

26,7

21

33,9

Andelen ikke godkjente kontroller er høyere i gruppen som benytter egenutviklede metodikker, enn for alle de kontrollerte sett under ett.

Av de 28 revisorene som får oppfølgingskontroll i 2011, er det 10 som får oppfølging av andre forhold enn revisjon, herunder sju revisorer som får oppfølging på grunn av manglende timer etterutdanning.

Antallet revisorer som styret i Revisorforeningen har vedtatt å oversende til Finanstilsynet, har vært relativt stabilt de siste årene.

Hovedfunn i 2010* Kvalitetskontrollen som ble gjennomført i 2010, rettet seg mot revisjonen av årsregnskap for 2009. Utført revisjon er derfor vurdert i forhold til revisjonsstandardene, RS-ene. Kvalitetskontrollen som gjennomføres i 2011, vil derimot gjelde regnskaper som revideres etter ISA-ene.

Fokusområder for kvalitetskontrollen 2010

Kvalitetskontrollen har hatt fokus på revisjon av verdsettelse av balanseposter, herunder vurdering av nedskrivning. I tillegg har det vært fokus på forholdet til nærstående, herunder låneavtaler og uttak/utdelinger.

Resultatene viser at revisjon av verdsettelse av balanseposter i det alt vesentligste gjennomføres på en god måte. Tilsvarende gjelder for revisjon av transaksjoner med nærstående.

Kontrollene har ikke avdekket spesielle gjennomgående svakheter eller mangler i revisjonen, men det er fortsatt forbedringspotensial med hensyn til dokumentasjon. Det er likevel tre områder hvor det er avdekket en del feil/mangler:

  1. Engasjementsbrev ved oppdrag etter SA 3802 - revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen

I mange kontroller er det avdekket at revisor har avgitt uttalelser og/eller redegjørelser etter SA 3802, uten at vilkårene for oppdraget er avtalt, verken i særskilt eller ordinært engasjementsbrev. I henhold til SA 3802 punkt 15 må revisor avtale vilkårene for oppdraget i et særskilt engasjementsbrev dersom bekreftelsene går utover det som dekkes av revisors ordinære engasjementsbrev.

  1. Feil og/eller mangler i noteopplysninger

Kvalitetskontrollen har avdekket en del tilfeller hvor reviderte årsregnskap inneholder noteopplysninger med feil og/eller mangler, men det er avvikene knyttet til obligatoriske noteopplysninger kvalitetskontrollen anser som mest alvorlige.

Regnskapsloven er organisert slik at en rekke noteopplysninger er gjort obligatoriske, mens en del andre noteopplysninger skal gis dersom de er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Dersom det i loven sies at bestemt informasjon skal avgis, må det karakteriseres som en mangel ved årsregnskapet dersom denne informasjonen ikke er inntatt, jf. revisorloven § 5-6 fjerde ledd.

Det følger av revisorloven § 5-6 femte ledd at dersom regnskapet ikke gir de opplysningene om foretakets resultat og stilling som burde vært gitt, skal revisor presisere dette eller ta forbehold og eventuelt gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Loven åpner ikke for at revisor skal gjøre en vurdering av om manglende obligatoriske noteopplysninger er vesentlige for regnskapet eller ikke. Dersom årsregnskapet ikke gir noteopplysninger som er obligatoriske, er derfor konsekvensen at revisor skal ta forbehold i revisjonsberetningen (eventuelt negativ beretning hvis påpekte mangler har vesentlig betydning for vurderingen av årsregnskapet som helhet).

Om kvalitetskontrollen

Finanstilsynet er ansvarlig for kvalitetskontroll av revisjonsselskaper og revisorer i Norge. Alle oppdragsansvarlige revisorer skal kontrolleres minimum hvert sjette år, men revisorer som reviderer årsregnskap for foretak av allmenn interesse skal kontrolleres minst hvert tredje år, jf. revisorloven § 5b-2, første ledd.

Finanstilsynet har anledning til å utpeke andre til å gjennomføre kvalitetskontroll. Den kvalitetskontrollen Revisorforeningen er utpekt til å gjennomføre av sine medlemmer, følger av «Retningslinjer for periodisk kvalitetskontroll av revisorer og revisjonsselskaper» fra Finanstilsynet.

I kvalitetskontrollen er det avdekket tilfeller hvor revisor har avgitt rene revisjonsberetninger til tross for at obligatoriske noteopplysninger manglet. Videre er det heller ikke tatt opp med ledelsen i nummerert brev at noteopplysninger mangler. Kvalitetskontrollen har sett alvorlig på slike forhold, da dette er mangler som enkelt kan oppdages, for eksempel ved bruk av sjekklister, og manglene i årsregnskapet og feil revisjonsberetning kan være viktig for brukerne av regnskapet og for den tilliten de skal kunne ha til revisor.

  1. Datering av revisjonsberetning

Revisorloven § 5-6 fastslår at revisjonsberetningen skal dateres, men gir ikke klar veiledning om tidspunktet for datering. Det følger av RS 230 at revisjonsberetningen først kan avgis og dateres når revisjonen er avsluttet, det vil si når alle vesentlige områder er ferdig dokumentert og gjennomgått.

Bruk av ordet «avgis» medførte tidligere ulik praksis der noen skilte mellom revisjonsberetningsdato og dato for frigivelse av revisjonsberetning. Da den oppdaterte RS 230 (gjeldende for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2008 eller senere) ble vedtatt, kom det blant annet en uttalelse fra Revisorforeningen* Se Uttalelse fra Revisorforeningen 1.februar 2008 om Datering av revisjonsberetningen: www.revisorforeningen.no/default.aspx?did=9376050 hvor det ble gjort klart at denne praksisen ikke kunne fortsette. Kvalitetskontrollen har likevel avdekket noen tilfeller hvor revisjonsberetningen er datert før revisjonen er fullført, typisk at revisor har ventet på å få uttalelse fra ledelsen (fullstendighetserklæringen) tilbake i datert og signert stand. I slike tilfeller er altså revisjonsberetningen datert før fullstendighetserklæringen* I ISA 580 punkt 14 er det klargjort at datoen for skriftlige uttalelser skal være så nær datoen for revisjonsberetningen som praktisk mulig, men ikke etter., men ifølge revisor er revisjonsberetningen først gitt til selskapet etter at erklæringen er mottatt.

Mindre oppryddings- og dokumentasjonsarbeid kan gjennomføres etter dato for revisjonsberetning, men alle revisjonshandlinger som er nødvendige for å kunne avgi revisjonsberetningen og alle nødvendige konklusjoner må være trukket senest den dag revisjonsberetningen blir datert.