Rettssituasjonen

Rettssituasjonen knyttet til rentefradrag på lån mellom konsernselskap har vært belyst i en rekke rettssaker der tema har vært om det konserninterne lånet har vært påvirket av interessefellesskapet slik at hele eller deler av lånet skal anses som egenkapital. Konsekvensene av en slik omklassifisering er redusert skattemessig fradrag for gjeld og gjeldsrenter på aksjonærlånet. Den vanligste oppfatningen i teori og praksis er at dette må avgjøres basert på armlengdeprinsipper slik det fremgår av art. 9 i OECD mønsteravtale og i skatteloven § 13-1.

Prinsippet om armlengdes vilkår på slike lån er generelt og gir lite konkret veiledning. Det rettslige temaet er oftest uttrykt som et spørsmål om skattyter ville ha oppnådd tilsvarende lån mot uavhengige finansaktører i markedet (lånekapasitet). I så fall skal det innrømmes rentefradrag etter norsk rett.

Det har i praksis i lang tid vært oppfattet å være en alminnelig tommelfingerregel at 20 % EK vanligvis er tilstrekkelig. Denne har sitt utspring i oljerelatert industri, men har hatt fotfeste siden 1970-tallet. Først nå distanserer skatteetaten seg fra regelen og mener den ikke har betydning utenfor oljebeskatningen. Skatt øst krever i sin artikkel 35 % EK. Det vil neppe være så lett å overse tidligere praksis når en slik ny og innskjerpet praksis forsøkes innført.