Logg på for å laste ned PDF
Regnskap i utenlandsk funksjonell valuta:

Skattemessige utfordringer

Det oppstår i praksis en rekke utfordringer når et selskap skattepliktig til Norge benytter annen funksjonell valuta enn norske kroner. Denne artikkelen vil belyse enkelte problemstillinger som oppstår i den forbindelse.

Advokat

Daniel M. H. Herde

Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers

Partner

Lars Aasen

Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers

Bakteppe for artikkelen

Det ble med hjemmel i regnskapsloven § 3-4 med virkning fra 1. januar 2005 adgang til å føre årsregnskapet i norske kroner, eller den valutaen selskapet i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta).* Forarbeider i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) punkt 3.4 og Innst. O.nr. 67 (2004-2005) punkt 2.4. Det er uomtvistet at skattelovgivningen forutsetter og bygger på at grunnlaget for norsk skatt skal fastsettes i norske kroner, selv om ikke dette utrykkelig fremgår av noen bestemmelse i skatteloven.

Det finnes derimot enkelte administrative uttalelser som behandler forholdet mellom utenlandsk funksjonell valuta og skatt. I 2009 avga Finansdepartementet to uttalelser om beskatning av selskaper som bruker utenlandsk valuta som funksjonell valuta i regnskapet.* Se Finansdepartementets brev av 21.4.2009 (Utv. 2009 s. 608) og 21.10.2009. Sistnevnte brev utdyper i hovedsak førstnevnte brev. Uttalelsene fraviker fra det tidligere syn Skattedirektoratet hadde på omregningsdifferanser.* Se Skattedirektoratets uttalelse i brev av 28.02 2007.

Forfatterne ønsker å takke Bjørn Einar Strandberg, partner i PwCs fagavdeling, for nyttige innspill og kommentarer.