Personal og administrasjon

Bak ord personal finner vi person, et ord avledet av latin persona «teatermaske» og senere «rolle tildelt denne masken i et stykke, karakter, person», som kanskje går tilbake til etruskisk, et språk av uviss opprinnelse (trolig ikke indoeuropeisk* De fleste språkene i Europa, noen språk fra Midt-Østen og mange språk i India og nabolandene stammer fra et felles grunnspråk som forskerne har kalt indoeuropeisk. Gjennom sammenligning av språk og deres utvikling har det vært mulig å rekonstruere det man antar var ordene - merket med * - til vår forfedre da de trolig bodde i nåværende Ukraina og Sør-Russland for 5000 år siden.), som var snakket av etruskernes, et folk som kanskje stammer fra Lilleasia og som bosatte seg hovedsakelig i Toscana. Gjennom latin har norsk lånt flere ord som trolig stammer fra etruskisk som for eksempel arena, belte, ess, klasse, klient, larve, marked, milits, satellitt, serve og taverna. I tillegg stammer flere italienske stedsnavn fra etruskisk, som for eksempel Toscana og trolig Chianti (hvorav vinen chianti) og Roma (hvorav rumensk, romansk, roman, romanse og romantikk).

Personalkontoret er en del av administrasjonsavdelingen. Ordet administrasjon kommer fra latin administrare «hjelpe, ordne», sammensatt av ad «til» + ministrare «hjelpe, tjene; ordne, styre; fremskaffe». Andreleddet stammer fra minister «tjener, hjelper, prest», som på norsk også har gitt minister, avledet av minus «mindre» og beslektet med norsk mindre. Betydningen «prest» gjenfinner vi på engelsk minister «tjener, statsråd, sendemann, prest» og svensk komminister «residerende kapellan; prest i selvstendig annekskirke».