Innledning og problemstilling

Aksjeloven (asl.) § 8-7 begrenser aksjeselskapers adgang til å yte kreditt og stille sikkerhet til fordel for sine aksjonærer og deres nærstående. Det gjøres imidlertid unntak for lån mv. til fordel for mor- og søsterselskap (konsernunntaket). Konsernunntaket gjelder også dersom mor- og søsterselskap er hjemmehørende i stater som er part i EØS-avtalen, men da betinget av at det utenlandske selskapet er undergitt begrensninger minst tilsvarende de som fremgår av asl. §§ 8-7 til § 8-9, jf. § 1-4.

Denne fremstillingen tar sikte på å belyse nevnte problemstilling. I det følgende vil det redegjøres for de norske reglene, og deretter vil de relevante svenske og danske reglene gjennomgås. Avslutningsvis gjøres det en vurdering av om disse lands regler tilfredsstiller vilkårene i asl. § 1-4, dvs. om de kan sies å tilsvare eller være strengere enn de norske reglene om lån mv. til aksjonærer. Hvis dette spørsmålet kan besvares bekreftende, vil konsekvensen være at mor- og søsterselskap fra Danmark og Sverige omfattes av konsernunntaket.

Hvis det ytes kreditt mv. i strid med asl. § 8-7, er disposisjonen ugyldig etter asl. 8-11, og midler som er ytt, skal tilbakeføres. De personer som på selskapets vegne har godkjent en disposisjon i strid med asl. § 8-7, risikerer personlig ansvar for tilbakeføring av midlene etter asl. § 8-11. Disposisjoner i strid med asl. § 8-7 kan derfor få meget alvorlige konsekvenser.