Problemstilling

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 1-2 at lovens anvendelsesområde er begrenset til det norske fastlandet og alt øvrig område innenfor territorialgrensen (heretter kalt Norge). At merverdiavgiften er ment å ramme innenlands forbruk, følger også av grunnleggende avgiftsrettslige prinsipper.

For kjøp av såkalt fjernleverbare tjenester fra utlandet, er det gitt særlige regler om avgiftsplikt i mval. § 3-30. Merverdiavgift skal da beregnes av kjøper ved såkalt snudd avregning. Formålet med reglene er å bidra til at forbruk i Norge blir belastet med norsk merverdiavgift, uavhengig av om leverandøren av tjenestene er norsk eller utenlandsk.

Til tross for at norsk merverdiavgift er ment å ramme norsk forbruk, har vi i flere saker sett at skattekontorene har en praksis som innebærer norsk avgiftsplikt på tjenester som norske næringsdrivende kjøper av utenlandske næringsdrivende, også i tilfeller der tjenestene både utføres og forbrukes i utlandet. Dette innebærer etter vårt syn en uhjemlet utvidelse av virkeområdet for norske avgiftsregler. Vi mener at det bare foreligger hjemmel for å avgiftsbelegge tjenester som forbrukes i Norge, da det bare i disse tilfellene kan anses å skje en «innførsel».