Avgiftspliktig omsetning - forsikringsvirksomhet lagt til datterselskap

Saken omhandler fellesregistrering og virkningstidspunktet for slik registrering, avgrensning av unntaket for finansielle tjenester samt avgiftsberegning etter nettometoden. Det oppstår også spørsmål om skjønn over alminnelig omsetningsverdi ved interessefellesskap.

Forsikring AS omorganiserte virksomheten, slik at selve forsikringsvirksomheten ble lagt i et heleid datterselskap, Forsikringsdatter AS. Etter omorganiseringen hadde ikke lenger Forsikring AS en egen administrativ organisasjon, bortsett fra en administrerende direktør og en liten stab. Denne staben skulle imidlertid være stor nok og ha kompetanse til å føre nødvendig kontroll med driftselskapets utførelse av tjenestene.

Etter et bokettersyn ble det avdekket at Forsikringsdatter AS ikke hadde beregnet utgående avgift på vederlaget for sine tjenester. Selskapet hadde opptrådt som om det var fellesregistrert med Forsikring AS, og anførte at slik registrering måtte legges til grunn for saksbehandlingen av bokettersynet.

Formkrav til salgsbilag - ikke registrert selger

Saken omhandler fakturaer fra uregistrert selger hvor fakturaene fra vedkommende selger manglet bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret.

Leverandørforholdet ble etablert i 1990. På etableringstidspunktet var selgeren registrert i merverdiavgiftsmanntallet, noe som kjøper hadde undersøkt og fått bekreftet. I perioden 1990 og frem til aktuell dato var fakturaene aldri påført bokstavene «MVA» etter organisasjonsnummeret, verken før eller etter at dette ble innført som et formkrav i 1994.

Selger ble slettet i avgiftsmanntallet fra og med 6. termin 2002. Leverandørforholdet ble avsluttet i 2006, da kjøper igjen undersøkte og fant at selger ikke var registrert i avgiftsmanntallet.

Etter en kontroll ble kjøpers fradrag for inngående avgift, på fakturaer utstedt i perioden etter at selger var slettet i avgiftsmanntallet, tilbakeført. Skattyter klaget, men vedtaket ble opprettholdt av Klagenemnda for merverdiavgift.

Saken ble brakt inn for Oslo tingrett, med påstand om at vedtaket var ugyldig. Saksøker anførte at det ikke var grunnlag for å tilbakeføre fradragene for inngående avgift, og viste til at kjøper måtte anses å ha opptrådt aktsomt. Det ble anført at registreringsforholdet ble kontrollert ved inngåelsen av kontrakten, og at kjøper ikke hadde grunn til å tro at selger i ettertid ble slettet i avgiftsmanntallet.

Retten bemerket imidlertid at det stilles krav til kjøpers aktsomhet. Videre uttales det i dommen:

«... at formelle feil ved fakturaer i form av manglende påføring av bokstavene «MVA», medfører at fakturaene ikke oppfyller kravene til bilag etter merverdiavgiftsloven § 25 jf. forskrift nr. 2 § 2, noe som igjen medfører at kjøper ikke kan kreve fradrag for inngående avgift, i de tilfeller hvor leverandøren ikke er registrert i merverdiavgiftsmanntallet og avgiften heller ikke er betalt til staten. Dette gjelder altså uavhengig av kjøpers aktsomhet.»

Byttehandel - oppføring av bolig for å erverve tomt til forretningsbygg

Saken ble omtalt i artikkelen for 2008. Den avgiftspliktige påklaget saken til Klagenemnda for merverdiavgift.

A drev varehandel med engros og detalj. A hadde ervervet en tomt med tanke på flytting av virksomheten. Denne tomten ble imidlertid ikke ansett for å dekke behovet i forhold til det planlagte forretningsbygget. Naboeiendommen var en tomannsbolig. Eierne av denne ønsket å forbli bosatt i nærområdet - uten selv å måtte ut på «boligjakt». Det ble derfor inngått avtale om at A lot oppføre ny tomannsbolig i henhold til nærmere spesifikasjoner på en annen tomt som A eide, og at denne eiendommen skulle være As vederlag for å overta naboeiendommen (makeskifte). A fradragsførte inngående avgift på oppføringskostnader til tomannsboligen. Skattekontoret etterberegnet avgiften.

A hevdet at motivet for oppføringen av tomannsboligen var avgiftspliktig virksomhet. A hadde ikke noe selvstendig ønske om å drive utvikling, kjøp og salg av fast eiendom. Byttehandelen imøtekom selgerne av tomannsboligen sitt ønske om ikke selv å finne en egnet eiendom. Oppføringen av tomannsboligen ble hevdet å være et nødvendig ledd i prosessen for å få tilgang til den tomten de egentlig trengte til oppføring av de nye forretningslokalene, som skulle benyttes i As avgiftspliktige virksomhet. A fremholdt at det eneste motivet med eiendomstransaksjonene var å få tilgang til arealet som selskapet anså nødvendig for konkurransemessig utvikling av sin egen avgiftspliktige virksomhet. A anførte at han ikke hadde noen selvstendig motivasjon om å erverve fast eiendom.

Klagenemnda viste til Norwegian Contractors-dommen, inntatt i Utv. 2002 side 355, som gjaldt et verft som hadde behov for å utvide arealet i virksomheten. Som ledd i utvidelse av leieavtalen med grunneier (kommunen), påtok verftet seg å opparbeide en ny småbåthavn, da det tidligere arealet var opparbeidet med en småbåthavn som en båtforening disponerte. Retten anså derfor bygging av ny småbåthavn som relevant for verftsvirksomheten.

Til sammenligning i denne konkrete saken viste klagenemnda til at verftet ikke hadde omsetning utenfor avgiftsområdet. Det var derimot ikke tvilsomt at A ved makeskifteavtalen hadde omsetning utenfor avgiftsområdet, og at dette utgjorde en vesentlig forskjell i forhold til saksforholdet i Norwegian Contractors-dommen. Det var ikke større grunn til fradragsrett enn om A hadde oppført tomannsboligen for salg, for deretter å benytte vederlaget til anskaffelser i sin avgiftspliktige virksomhet.

Klagenemnda opprettholdt etterberegningen med tilleggsavgiften.