Nytt, modernisert regelverk

De fleste norske næringsdrivende møter det europeiske fellesskapet med 27 medlemsstater i en eller annen sammenheng, først og fremst ved omsetning av varer og tjenester. Da støter man blant annet på EUs regelverk om merverdiavgift, som er komplekst, og som på mange måter atskiller seg fra de norske avgiftsreglene. Den sentrale, overnasjonale rettsakt var inntil 1. januar 2007 det sjette avgiftsdirektiv (77/388/EF). I tillegg til dette direktivet forelå det en rekke tillegg og endringer, som gjorde regelverket vanskelig tilgjengelig for andre enn spesialister. Dette er uheldig, fordi EUs avgiftssystem er viktig også for norske næringsdrivende, som kan bli underlagt forpliktelser etter EUs avgiftsdirektiv, selv om de ikke er etablert i EU. Det kan også være lønnsomt å planlegge hvordan man skal organisere sine transaksjoner med EU-partnere ut fra et avgiftsperspektiv. En viss oversikt og grunnleggende forståelse for avgiftssystemet i EU er derfor påkrevet. Derfor innebærer det nye, konsoliderte direktiv 2006/112/EF av 28. november 2006 (heretter kalt DIR) en betydelig forbedring. Redigering og utforming er modernisert. EF (europeiske fellesskapet) er den formelle betegnelsen på samarbeidet, mens EU er den generelle politiske betegnelse.

Men direktivet representerer ikke et operativt regelverk. Det er en metodemessig ramme som skal implementeres i de nasjonale lover. Men nettopp fordi det ikke er en komplett lov med alle nasjonale juridiske formaliteter, kan det være nyttig å benytte det nye direktivet som grunnlag for å få en viss oversikt over de hovedprinsipper som EUs avgiftssystem bygger på.

Merverdiavgift er utenfor samarbeidsområdene etter EØS-avtalen. Norge er ikke bundet av merverdiavgiftsdirektivene og er et tredjeland i forhold til avgiftssystemet. Tilsvarende er EU utland etter norsk avgiftsrett. Likevel er flere av bestemmelsene i avgiftsdirektivet innført i norsk avgiftslovgivning. Det gjelder f.eks. reglene i mval. §26 a om refusjon til utenlandske næringsdrivende av betalt norsk merverdiavgift. Det gjelder også de viktige justeringsregler i mval. §§26 b til 26 e, samt reglene om avansemetoden i kap. V a. Formålet med slik EU-tilpasning er å oppnå nøytrale kostnadsforhold mellom næringsdrivende.