Introduksjon til temaet

I løpet av senere år har stadig flere land begynt å ta i bruk det som ofte betegnes som periodiseringsprinsippet (accrual accounting på engelsk) i sin regnskapsføring på kommunenivå og sentralt nivå (jf. staten). Selv om enkelte land også har innført periodiseringsprinsippet ift. budsjettet og bevilgningssiden, så er dette likevel langt mindre utbredt. Mange medlemsland i Organization for Cooperation and Economic Development (OECD) har jobbet mye med periodiseringsprinsippet. Hvert år samles OECD-land for å diskutere felles erfaringer, utfordringer og aktualiteter i et forum som heter annual OECD public sector accruals symposium (heretter kalt OECDs symposium). Dette fokuserer på nye trender og tilhørende erfaringer og utfordringer med bruk av periodiseringsprinsippet i offentlig sektor, herunder ift. regnskap og budsjett. Dette temaet er relevant bl.a. fordi mange OECD-land har tatt i bruk periodiseringsprinsippet (dog i ulik grad og form), noe som også Norge nå har testet ut i et pilotprosjekt siden 2004. En slik utvikling og utprøving i Norge og internasjonalt har sine forkjempere og kritikere. Det er derfor av interesse å se nærmere på hva ulike land og deres diskusjonspartnere drøfter tilknyttet periodiseringsprinsippet, herunder hva de foretar seg, hvilke utfordringer de står overfor og hva de velger å fokusere på. For en nærmere oversikt over diskusjonen som har funnet sted i Norge vedrørende periodiseringsprinsippet, se Gårseth-Nesbakk (2007b). For en mer detaljert oversikt over utprøvingen av periodiseringsprinsippet i staten som har pågått siden 2004 med tilhørende diskusjon av bl.a. bakgrunn, prosess, samt ut-viklede og utprøvde regnskapsløsninger, se Gårseth-Nesbakk (2007a).

I korte trekk går periodiseringsprinsippet ut på å registrere økonomiske hendelser og transaksjoner i regnskapet når de finner sted. Fokuset er på følgende hovedgrupper i regnskapene; anleggsmidler og omløpsmidler, egenkapital, kort- og langsiktig gjeld (herunder forpliktelser), samt inntekter og kostnader. De to sistnevnte danner grunnlaget for resultatberegning. Dette innebærer imidlertid at perioderapporten (dvs. resultatregnskapet) ikke bare reflekterer tilgang og avgang av finansielle midler i løpet av en periode, men også ser hen til eventuell tilhørende verdiutvikling i de respektive balansepostene. Dette gir bl.a. en mer fullstendig oversikt av en virksomhets eiendeler og gjeld samt den økonomiske utviklingen i perioden. Samtidig gis en fremstilling, ikke bare av virksomhetens nåværende situasjon, men også den historiske (via egenkapitalen), og forventninger til fremtiden (via periodiserings-/skjønnspostene).

I denne artikkelen gir vi en oversikt over den siste tids utvikling tilknyttet periodiseringsprinsippet i offentlig sektor ved å rapportere om hva som ble diskutert og satt på agendaen på OECDs siste symposium, hvor vi selv deltok som observatører. I tillegg kommenteres rammene rundt møtet, herunder hvem som var involvert i diskusjonene. Avslutningsvis skisseres enkelte utfordringer som OECD og OECD-landene står overfor i sitt utviklingsarbeid og dialog tilknyttet periodiseringsprinsippet i offentlig sektor.

Referanser

Ryan, C., Guthrie, J. & Day, R. (2007). Politics of financial reporting and the consequences for the public sector. Abacus, vol. 43, nr. 4: 474-487.

Den Europeiske Kommisjonen (2003). Public Finances in EMU, Bryssel.

Finansdepartementet (2001). St. meld. nr. 30 (2000-2001): Langtidsprogrammet (2002-2005), Oslo.

Finanskomiteen (1998). B.innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-1999): Tilleggsinnstilling frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1999 og forslaget til statsbudsjett medrekna folketrygda for 1999 (Endra konklusjon.), Oslo.

Gårseth-Nesbakk, L. (2007a). Experimentation with accrual accounting at central government level in Norway - how a global phenomenon becomes a local practice. PhD thesis, Bodø University College, Bodø.

Gårseth-Nesbakk, L. (2007b). Periodiseringsprinsippet i staten: Nyttig tilleggsinformasjon eller en fare for velferdssamfunnet? Revisjon og Regnskap, nr. 1: 14-17.

IMF (2004). Public-Private Partnerships. International Monetary Fund: Prepared by the Fiscal Affairs Department. 12^th March, 2004.

IPSASB (2008). Long-term fiscal sustainability reporting. Project Brief.

Kommunal- og Forvaltningskomiteen (2008). Innst. S. nr. 181 (2007-2008): Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Per Olaf Lundteigen om gjennom ny lov å sikre at vann- og avløpsinfrastrukturen forblir heleid av det offentlige i all framtid, Oslo.

KPMG (2003). Kartlegging og utredning av former for offentlig privat samarbeid (OPS).

Larson, R., K. & Street, D., L. (2006). The roadmap to global accounting convergence: Europe introduces ’speed bumps’. The CPA Journal,vol.LXXVI, nr. 10.

Loweth, D. (2008). Developing the public sector conceptual framework. PowerPoint presentation. Presented at the 8^th annual OECD Public Sector Accruals Symposium, Paris 3^rd-4^th March, 2008.

Mack, J. & Ryan, C. (2006). Reflection on the theoretical underpinnings of the general purpose financial reports of Australian government departments. Accounting, Auditing & Accountability Journal, vol. 19, nr. 4: 592-612

Olgyai, P. (2007). Periodiseringsprosjektet i staten: De statlige regnskapsstandardene. Revisjon og Regnskap, nr. 2: 33-37.

The Swedish National Audit Office (2008). Fiscal sustainability in Sweden. PowerPoint presentation. Presented at the 8^th annual OECD Public Sector Accruals Symposium, Paris 3^rd-4^th March, 2008.

Walker, R. G. (2003). Public-private partnerships: Form over substance? Australian Accounting Review, vol. 13: 54-59.