1 Oslo likningskontors nye praksis

Et indre selskap er et selskap som ikke fremtrer utad.* Jf. selskapsloven § 1-2 (c). Selskapsformen er kjent allerede fra 1800-tallet.* Jf. Rt. 1882 s. 687. Selskapsformen benyttes særlig i partnereide konsulentbedrifter. Aktive stille deltakere har i slike tilfeller som regel oppebåret en normalarbeidsgodtgjørelse eller normallønn som de stille deltakerne har blitt personinntektsbeskattet for. I tillegg har de stille deltakerne blitt beskattet med 28% for sin andel av næringsinntektene fra det indre selskapet.

I 2004/2005 startet Oslo likningskontor (nå skattekontoret ved Skatt øst Oslo) en storoffensiv i forhold til personbeskatning av aktive deltakere i ikke-delingspliktige indre selskaper. I sine endringsvedtak har Oslo likningskontor introdusert en delingsmodell, etter mønster av de lovfestede (nå opphevede) delingsreglene.

Ligningsmyndighetenes ulovfestede delingsmodell/indirekte kapitalinntektsmodell er langt mer vidtfavnende enn de lovfestede delingsreglene. Oslo likningskontor anvender sin delingsmodell selv om de aktive deltakerne har en lavere eierandel/overskuddsandel enn 2/3.* Sml. daværende sktl. § 12-10.

Etter mønster av delingsmodellen fastsetter Oslo likningskontor kapitalinntekten først, mens det gjenværende blir behandlet som personinntekt.* Sml. daværende sktl. § 12-12. Det gis imidlertid ikke lønnsfradrag for de ansatte.* Sml. daværende sktl. § 12-15. Deltakerne gis heller ikke adgang til å kreve refusjon av personinntekten fra selskapet.* Sml. daværende sktl. § 16-50.

Oslo likningskontor har også lånt trekk fra deltakermodellen/aksjonærmodellen ved at ligningskontoret selv har fastsatt en rente - normalt 15% - på innskutt kapital. * Sml. sktl. § 10-12 (2) og 10-42 (5) og (6), samt FSFIN § 10-12-1 og 10-42-1. Det er påfallende at de passive deltakerne i mange av tilfellene har betraktelige høyere «kapitalavkastning».Kontoret har lagt til grunn at denne delen av inntekten skjermes for personinntektsbeskatning.

Arbeidsgodtgjørelse er en driftsutgift selskapsrettslig. Arbeidsgodtgjørelse medfører at overskuddet til fordeling til eierne blir mindre.* Jf. selskapsloven § 2-26. Også skatterettslig vil økt arbeidsgodtgjørelse medføre redusert overskudd til fordeling på eierne.* Jf. informasjonsskriv fra Oslo likningskontor 1996 og Fornebuklinikk-dommen (Rt. 2006 s. 261). Oslo likningskontor har imidlertid i sine endringsvedtak lagt til grunn at de passive deltakerne opprettholder sin opprinnelige overskuddsandel, til tross for at den økte arbeidsgodtgjørelsen er en driftskostnad. Vedtakene innebærer at det blir ulik overskuddsandel for de aktive og passive deltakerne.* Se talleksemplene i punkt 2.

Selv om Oslo likningskontor ikke har bygget vedtakene på at de indre selskapene er proforma, innebærer endringsvedtakene at deltakerforholdet i det indre selskapet langt på vei blir satt til side. Samtidig blir de stille deltakerne belastet med alle ulempene ved å være deltakere: De hefter for underskudd og blir formuesbeskattet for sine deltakerandeler.