1 Bakgrunn

Regnskapstilsynet ble etablert etter endringslov (regnskapslov og verdipapirhandelloven) av 10. desember 2004 nr. 81 som gjennomfører EØS-reglene om anvendelse av IFRS. Formålet med regnskapskontrollen er å overvåke anvendelsen av IFRS og bidra til at anvendelsen er konsistent og lojal med regelverket (eller «tilfredsstillende» som tilsynet selv sier i Rundskriv 3/2005). I harmoniseringsøyemed er det av stor betydning at regulerende og kontrollerende myndigheter ser hen til tilsvarende myndigheters praksis i andre land.

Regnskapstilsynet har ved å implementere samtlige av the Committee of European Securities Regulators (CESR) 21 prinsipper i Standard No. 1 on Financial Information (2003) beredt grunnen for internasjonalt harmonisert overvåkning og dermed harmonisert praksis i Norge. Det fremgår av Kredittilsynets Rundskriv 3/2005 at Regnskapstilsynet ser hen til denne standarden og i vedlegg til CESRs «Final report of the Review Panel of the Implementation Review of CESR’s Standard No. 1 on Financial Information» av 3. august 2006 fremgår det at Kredittilsynet har implementert samtlige av prinsippene i standarden.

Som det vil bli nærmere redegjort for under er imidlertid ikke standarden særlig tydelig på hvilke typer problemstillinger som er egnet for regnskapskontroll, ei heller gir den klare retningslinjer for hvordan tilsynet skal tilnærme seg IFRS. Den tradisjonelle bokstavfortolkende amerikanske tilnærmingen er et alternativ, et annet alternativ er en mer prinsipiell tilnærming, mens en tredje tilnærming er mer pragmatisk.

Med utgangspunkt i formålet med IAS-forordningen er det viktig at Regnskapstilsynet tilstreber en global tilnærming som motstykke til en lokal eller norsk tilnærming.* Språkdimensjonen kan ytterligere skape ulikheter mellom landene. Anvendelse av de ulike nasjonale oversettelsene kan gi opphav til ulik praksis. Et eksempel som også er kommentert en annen plass i denne artikkelen er den norske oversettelsen av IAS 8.12 som inneholder en oversettelse av «accepted industry practice» til «vedtatt bransjepraksis». Den norske oversettelsen gir åpenbart standarden et annet innhold enn det originalen gjør. Et annet eksempel er oversettelsen av «faithful representation» til «korrekt representasjon». Også denne oversettelsen er misvisende. I denne artikkelen er tilnærming ikke tema. Det er heller tilsynets tolkningskompetanse og kompetanse til å utøve skjønn som adresseres.* For ordens skyld presiseres det her at begrepet «kompetanse» ikke refererer til tilsynets faglige ressurser, men til tilsynets mandat eller myndighet.

Det synes å være en allmenn oppfatning at Regnskapstilsynet ikke har kompetanse til å drive tolkninger, ei heller kompetanse til å overprøve skjønnsutøvelse.* Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI Erlend Kvaal rettet på NRS Regnskapskonferanse 2007 i november et kritisk blikk mot Regnskapstilsynets kontrollpraksis og var i den forbindelse spesielt opptatt av at tilsynet etter hans syn i flere enkeltsaker hadde fattet vedtak og gitt uttrykk for syn utover det som ligger innenfor deres kompetanseområde. Kvaal har i en artikkel i Revisjon & Regnskap nr. 8/2007 redegjort nærmere for sine synspunkter. I et tilsvar i samme nummer redegjør avdelingsdirektør i Kredittilsynet Anne Merethe Bellamy for en del faktiske forhold rundt tilsynets kontroll. Den samme problemstillingen var tema for en artikkel i Dagens Næringsliv 4. juli 2007. For å ha noen kvalifisert oppfatning om disse spørsmålene må en ha en klar formening om hva som skiller tolkninger og skjønnsutøvelse.

I det følgende i pkt. 2 redegjøres det for hvordan disse begrepene kan forstås i en normativ tilnærming. Dernest i pkt. 3 gjøres det en gjennomgang av lovforarbeidene som beredte grunnen for etableringen av Regnskapstilsynet, for på den måten å kartlegge kilden for den allmenne oppfatningen. Denne gjennomgangen leder oss til IFRICs virkeområde, og det redegjøres derfor i pkt. 4 for hvilke prinsipp og kriterier IFRIC har etablert for identifikasjon av kvalifiserende problemstillinger. I denne sammenhengen drøftes også implikasjonene av IFRICs virkeområde for Regnskapstilsynets kompetanse. I pkt. 5 redegjøres det for innholdet i veiledningshierarkiet og kravet til dekkende fremstilling og tilsynets tolkningsrom, før det gjøres oppsummerende betraktninger i pkt 6.