Når foreligger innsideinformasjon?
Artikkelen tar for seg begrepet innsideinformasjon, og den overordnede problemstillingen blir å fastslå når en opplysning er av så kvalifisert grad at det foreligger innsideinformasjon i lovens forstand. Fremstillingen avgrenses til å behandle innsideinformasjon vedrørende aksjer.
Advokatfullmektig
Wiersholm, Mellbye & Bech
1 Presentasjon av tema*
Innsideinformasjon defineres i lov om verdipapirhandel av 19. juni 1997 nr. 79 (heretter «vphl.») § 2-2. Kjernen i begrepet er at det må foreligge presise opplysninger som er egnet til å påvirke kursen til et finansielt instrument merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelige eller allment kjent i markedet.
Definisjonen av innsideinformasjon fungerer som en koblingsbestemmelse for en rekke plikter og forbud som er grunnleggende spilleregler for aktørene i verdipapirmarkedet. For utstederselskapene utløses for eksempel en plikt til å informere markedet om innsideinformasjon i selskapet, mens det for investorene blant annet inntrer et forbud mot å handle finansielle instrumenter på bakgrunn av slik informasjon. For en revisor oppstilles det blant annet krav til taushetsplikt, samt hvordan vedkommende skal håndtere informasjonen.
Definisjonsbestemmelsen utgjør dermed en del av et regelfragment ved at den er et selvstendig rettsvilkår i relasjon til flere regler, samtidig som den inneholder egne kvalifikasjonsvilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge innsideinformasjon.
Artikkelens formål er å gi en fremstilling og analyse av de viktigste problemstillinger og rettsspørsmål som reiser seg i forbindelse med tolkningen av kvalifikasjonsvilkårene i definisjonen. Den overordnede problemstillingen blir således å fastslå når en opplysning er av så kvalifisert grad at det foreligger innsideinformasjon i lovens forstand.
1.1 Avgrensninger og presiseringer
Ett av hovedvilkårene for at en opplysning er å betrakte som innsideinformasjon er at den har potensial til å innvirke på kursen til «finansielle instrumenter», jf. vphl. § 2-2, første ledd. «[F]inansielle instrumenter» er nærmere definert i vphl. § 1-2, annet ledd, og omfatter blant annet aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner, samt flere former for derivater. Denne fremstillingen avgrenses til bare å behandle innsideinformasjon vedrørende aksjer.
Som nevnt ovenfor fungerer innsideinformasjon som en koblingsbestemmelse som utløser en rekke rettsvirkninger. Disse reglene innebærer ulike plikter og forbud for markedsaktørene. Når rettsvirkningene i det følgende omtales samlet, vil de refereres til som «plikt- og forbudsbestemmelsene».
1.1.1 Nærmere om de enkelte plikt- og forbudsbestemmelsene
I det følgende skal det gås nærmere gjennom hvilke plikt- og forbudsbestemmelser den enkelte markedsaktør må innrette seg etter når det foreligger innsideinformasjon.
Som det kort skal kommenteres nedenfor, vil flere av disse bestemmelsene fungere som spilleregler for revisorer som omgås innsideinformasjon i sitt arbeide.
I.Informasjonsplikt om selskapsspesifikke forhold av betydning for kursen
I henhold til børsloven § 5-7 skal utstedere av finansielle instrumenter «[e]tter nærmere regler (...) offentliggjøre opplysninger av betydning for en riktig vurdering av instrumentene». Slike regler er gitt i børsforskriften, og for utstedere av aksjer heter det i dens § 5-2, første ledd at «[s]elskapet skal uoppfordret og umiddelbart offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår selskapet».
Bestemmelsen er endret ved implementeringen av markedsmisbruksdirektivet* Directive 2003/6/EC of the European Parliament and of the Council of 28 January 2003 on insider dealing and market manipulation (market abuse), i denne artikkelen omtalt som «markedsmisbruksdirektivet»., og terskelen for opplysningspliktens inntreden ble med dette senket.* Ot.prp. nr. 12 (2004-2005) s. 6. Tidligere var det avgjørende for informasjonsplikten at det forelå opplysninger som «må antas å være av en ikke uvesentlig betydning for kursen på selskapets aksjer», mens det i dag er tilstrekkelig at det foreligger «innsideinformasjon». Tidspunktet for offentliggjørelsen er derimot tilsvarende som tidligere, nemlig «uoppfordret og umiddelbart».
II.Handleforbud
I vphl. § 2-3 oppstilles et forbud for den som er i besittelse av innsideinformasjon mot «[t]egning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner.»
Forbudet retter seg mot den som er i besittelse av innsideinformasjon til å misbruke de aktuelle opplysningene på egen hånd. Forbudet er ubetinget, hvilket innebærer at for eksempel en revisor ikke kan handle i finansielle instrumenter på bakgrunn av informasjon som omfattes av vphl. § 2-2.
Forbudet har også en side mot andres handel ved at bestemmelsen i tillegg rammer tilskyndelse, dvs. for eksempel anbefaling eller oppfordring om å handle i finansielle instrumenter. Straffbar tilskyndelse kan foreligge uavhengig av om den man tilskynder faktisk handler.* Ot.prp. nr. 29 (1996-1997) s. 30.
III.(iii) Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering
I vphl. § 2-4, første ledd oppstilles et krav til taushetsplikt for «[d]en som har innsideinformasjon». Bestemmelsen gjelder enhver som er i besittelse av slik informasjon, enten vedkommende er uavhengig eller tilknyttet utstederselskapet.
Videre er det et krav i bestemmelsens annet ledd at den som er i besittelse av innsideinformasjon plikter å behandle informasjonen med «tilbørlig aktsomhet».
Dette innebærer at det blant annet stilles strenge krav til en revisor som omgås innsideinformasjon, og det er svært fordelaktig at det internt i de ulike revisjonsselskapene utarbeides klare rutiner for hvordan slik informasjon skal behandles.
IV.(iv) Listeføringsplikt
Det gjelder en plikt for utstederselskapet til å «sørge for at det føres en liste over personer som gis tilgang til innsideinformasjon», jf. vphl. § 2-5, første ledd.
Bestemmelsen er gitt for å forebygge innsidehandel, og er således viktig for å skape tillit til verdipapirmarkedet.
V.(v) Rådgivningsforbud
Den som har innsideinformasjon vedrørende et finansielt instrument skal heller «ikke gi råd om handel», jf. vphl. § 2-7. Forbudet retter seg mot enhver som er i besittelse av innsideinformasjon, eller burde vite at han innehar slik informasjon.* Ot.prp. nr. 12 (2004-2005) s. 46. Således har også et slikt forbud en side mot revisorens alminnelige arbeid.