Felleskontrollerte virksomheter

Den regnskapsmessige behandlingen av virksomhetsoverdragelser er et sentralt tema innenfor IFRS. Metoden som velges ved regnskapsføringen av oppkjøp, vil som regel kunne gi betydelige utslag på senere resultater, egenkapital og balansestørrelser.

Oljebransjen, som har gjennomført en rekke omstruktureringer og oppkjøp den senere tid, vil naturlig nok ha fokus på regnskapsførsel av kjøp av virksomheter og eiendeler. 7

Både i Norge og i resten av verden skjer leting etter og produksjon av olje og gass vanligvis i avtaleregulerte fellesskap som ikke er selvstendige juridiske personer. Produksjonsutstyret eies ofte sammen med øvrige parter i fellesskapet, og hver deltaker dekker sin andel av kostnader og har rett til sin tilsvarende andel av produserte hydrokarboner. En av partene, operatøren, har en ledende rolle i fellesskapet og representerer fellesskapet utad.

Ved felleskontrollerte virksomheter (joint ventures) vil det være vanlig å konsolidere sine proporsjonale andeler av eiendeler og gjeld linje for linje.

Det har vært en del debatt om slike avtaleregulerte fellesskap er å anse som felleskontrollerte virksomheter. Etter vår oppfatning er det neppe tvil om at det avtaleregulerte fellesskapet i en lisens har mange elementer som kjennetegner en felleskontrollert virksomhet. Forholdet mellom partene er som regel gjennomregulert, og avtalen, som danner grunnlag for samarbeidet, beskriver gjerne en rekke forhold som aktivitet, varighet, rapportering, ledelse, innskudd, utdeling, opphør etc. For å delta i en produksjonslisens vil alle viktige strategiske og operasjonelle forhold være akseptert av deltakeren.

I standarden* IAS 31.3 som omhandler andeler i felleskontrollerte virksomheter (IAS 31), fremgår det at felleskontrollert virksomhet er en kontraktsmessig avtale der to eller flere parter påtar seg en økonomisk aktivitet som er underlagt felles kontroll.

Det springende punktet, altså hvorvidt det foreligger en felleskontrollert virksomhet etter standarden, bestemmes av om aktiviteten kan sies å være underlagt felles kontroll.

Standarden* Jf. IAS 31.11 definerer felles kontroll som «den kontraktsmessig avtalte delingen av kontroll over en økonomisk aktivitet, og foreligger bare når de strategiske finansielle og driftsmessige beslutningene knyttet til aktiviteten krever enstemmighet mellom partene som deler kontrolleren (deltakerne)». Det fremgår videre* Jf. for eksempel IAS 31.20 at ingen enkeltstående deltaker i den felleskontrollerte virksomheten skal være i en slik stilling at denne ensidig kan kontrollere aktiviteten.

Ingen deltakere i en produksjonslisens vil ha mulighet til ensidig å kontrollere aktivitetene. Men dette innebærer ikke at produksjonslisensen krever enstemmighet i alle tilfeller. Ved uenighet kan en eller flere av deltakerne bestemme seg for ikke å delta slik som resten av fellesskapet ønsker. Et eksempel er når minoriteten bestemmer seg for ikke å utforske nye områder innenfor lisensområdet. I slike situasjoner vil minoriteten avstå fra finansieringen av nyinvesteringer, men vil heller ikke få andel i avkastningen som kan henføres til nyinvesteringene.

De viktigste beslutninger vil imidlertid normalt bli fattet ved enstemmighet. En beslutning om å stanse produksjonen eller å øke produksjonen vil i praksis kreve enstemmighet.

Det fremgår ovenfor at det avtalemessige fellesskapet, som er vanlig på den norske kontinentalsokkelen, ikke alltid krever enstemmighet. Til tross for at IAS 31 gir eksempler12) på at andeler i et oljefelt kan være et typisk eksempel på en felleskontrollert eiendel eller virksomhet, er vår konklusjon er at det ikke alltid foreligger felles kontroll. Dermed kan det avtalemessige fellesskapet heller ikke defineres som en felleskontrollert virksomhet etter standarden. Hvorvidt det eksisterer en felleskontrollert virksomhet, vil måtte vurderes konkret i hvert tilfelle.

Når regnskapsføringen av kjøp av en ideell andel ikke reguleres av IAS 31, er det nærliggende å anta at standarden om virksomhetssammenslutninger (IFRS 3) kommer til anvendelse. Det er en virksomhetssammenslutning etter denne standarden når det foreligger en virksomhet, og det er oppnådd kontroll over virksomheten.

Slik standarden definerer en virksomhet, er det mye som taler for at en produksjonslisens tilfredsstiller vilkårene. Deltakerne og de foretatte investeringene har som formål å redusere kostnadene for investor og å fremskaffe inntekter.

IFRS 3 definerer en virksomhet slik:

Et integrert sett av aktiviteter som utføres og eiendeler styres med henblikk på å frembringe

1. avkastning til investor, eller

2. lavere utgifter eller andre økonomiske fordeler direkte og forholdsmessig til forsikringstakerne eller deltakerne

En virksomhet består vanligvis av innsatsfaktorer, prosesser som utøves på disse innsatsfaktorene og en resulterende produksjon som brukes eller vil bli brukt til å generere driftsinntekter. Dersom det foreligger goodwill i et overført sett av aktiviteter og eiendeler, skal det overførte settet antas å være en virksomhet.

En produksjonslisens består av innsatsfaktorer (eiendeler, bl.a. lisens, personell etc.), prosesser (utforskning, seismiske undersøkelser, evaluering, utvikling, produksjon) og resulterende produksjon (olje og gass).

Det er derfor mye som taler for at aktivitetene tilknyttet en produksjonslisens utgjør en virksomhet etter IFRS.

Men en lisens eller en rettighet går gjennom flere stadier, fra forstudier til leting, evaluering, utvikling for deretter forhåpentligvis etter hvert å bli en drivverdig forekomst. Spørsmålet blir da når i utviklingsstadiet at en virksomhet oppstår.

US GAAP, som i større utstrekning enn IFRS regulerer regnskapsspørsmål for olje- og gasselskaper, har tatt stilling til spørsmålet. Det fremgår her at felt som er i utviklingsstadiet, og som ikke har påbegynt den planlagte driften, ikke vil utgjøre en virksomhet. Kjøp av andeler i et slikt prosjekt vil således ikke anses som en virksomhetsoverdragelse.

Vi kan ikke se at IFRS har tatt eksplisitt standpunkt til dette spørsmålet. Kilder i tilknyting til IFRS 3 kan kanskje gi en indikasjon. Hvorvidt det foreligger en virksomhetsoverdragelse bestemmes av om goodwill oppstår ved kjøp av andelen. I IFRS 3 BC14 fremgår bl.a. følgende:

The Board observed that a development stage entity might often include significant resources in the nature of goodwill.

[. . .] if a transferred set of activities and assets includes goodwill, the transferred set should be presumed to be a business.

Basert på det som fremgår ovenfor, er det mulig å anse en andel i en produksjonslisens som er i en utviklingsfase som en virksomhet. På den annen side vil det i slike tilfeller som regel være usikkert om driftsinntekter vil bli generert. Basert på seismiske data vil det for eksempel være usikkert om man vil starte produksjon.

Hvorvidt det foreligger en virksomhetssammenslutning, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Desto lenger feltet er kommet i utviklings- og produksjonsfasen, desto større sannsynlighet er det for at det foreligger en virksomhet.

I tillegg til virksomhetskravet er kontrollaspektet en fundamental del ved virksomhetssammenslutninger. Uten kontroll vil en virksomhetssammenslutning svært sjeldent foreligge.

Det er ulike oppfatninger om oppkjøp av en andel i en produksjonslisens kan gi kontroll. Som diskutert ovenfor er det vanskelig å forestille seg at en part har kontrollerende eierinteresser i en feltandel som er regulert ved avtale mellom flere parter. Det kan hevdes at kontroll aldri oppnås, selv i de tilfeller oppkjøper kjøper mer enn 50 %.

Etter vårt syn har diskusjonene mer akademisk enn praktisk interesse fordi uenigheten i stor grad har betydning for hvorvidt IFRS 3 skal anvendes direkte eller analogisk ved kjøp av feltandeler. Så lenge IAS 31 ikke kommer til anvendelse ved kjøp av feltandeler, vil bestemmelser etter IFRS 3 kunne gi løsningen på en rekke av de regnskapsmessige problemstillingene som oppstår. I hvert fall inntil spørsmålet eventuelt blir avklart av IASB.

Kjøp av en andel i en produksjonslisens på den norske kontinentalsokkelen vil altså i de fleste tilfeller regnskapsføres etter IFRS 3. Standarden sier at oppkjøpsmetoden skal brukes, noe som ofte medfører at goodwill oppstår.

Ved kjøp av feltandeler kan det hevdes at man betaler en «premie» for å anskaffe seg nettopp denne andelen. Men denne premien er basert på en eiendel som fortsatt befinner seg under bakkenivå. Det er derfor vanlig praksis å henføre denne premien som merverdi og i realiteten eliminere goodwill.

Goodwill kan imidlertid i enkelte tilfeller oppstå ved kjøp av andeler. Årsaken er at utsatt skatt oppstår som følge av skatteøkende midlertidige forskjeller. Beregningen av utsatt skatteforpliktelse under IFRS er ofte betegnet som «basic gross up method» og det er vanlig praksis at motposten tillegges goodwill. Ev. så kan lisenseiendelen økes tilsvarende. Vi har valgt å ikke gå nærmere inn på fremgangsmåten i denne artikkelen.

Overtakelsestidspunkt

Fastsettelse av overtakelsestidspunktet er viktig fordi det er fra dette tidspunktet at resultatet fra overdragende selskap skal regnskapsføres i konsernregnskapet. Det er også på overtakelsestidspunktet man skal fastsette virkelig verdi av eiendeler, gjeld og eventuell goodwill.

For å fastsette overtakelsestidspunktet ved etablering av et datterselskap, tar IFRS utgangspunkt i hvorvidt det kan sies å foreligge kontroll. Når et morselskap, direkte eller indirekte, eier halvparten eller mer av aksjene, antas det at kontroll foreligger. Når et morselskap kontrollerer halvparten av de stemmeberettigede aksjer eller andeler, vil det bare være i svært sjeldne tilfeller at kontroll ikke foreligger.

For å anslå om kontroll foreligger, og for å fastsette overtakelsestidspunktet, er det viktig å huske på at kontroll har to elementer, hvor begge vilkårene må være innfridd:

At eierselskapet har makt til å styre foretakets finansielle prinsipper og driftsprinsipper

At eierselskapet oppnår fordeler av foretakets aktiviteter

Det er viktig å være klar over at det ikke er formelle avtalevilkår som er avgjørende for å slå fast hvilket tidspunkt overtakelsen har funnet sted. Tidspunktet skal fastsettes med utgangspunkt i realiteter, noe som innebærer at en rekke faktorer må vurderes. Ofte vil det kunne være tvil om når transaksjonen kan hevdes å ha funnet sted. Dersom transaksjonen på en eller annen måte kan reverseres, vil man kunne påstå at transaksjonen ikke er endelig gjennomført.

Kredittilsynet er også opptatt av tidspunktet for når overtakelsen har funnet sted. I rundskriv 19/2006 fremgår følgende:

Det er ikke nødvendig at en transaksjon er rettslig avsluttet eller fullført før det overtakende foretak oppnår kontroll, jf. IFRS 3.39. Kredittilsynet finner grunn til å understreke at for å kunne avgjøre tidspunktet for oppnåelse av kontroll, kreves en vurdering av alle faktiske og avtalemessige forhold, herunder for eksempel betingelser knyttet til gjennomføring av transaksjonen som due diligence, aksjonærgodkjenning, konsesjoner mv.

Kredittilsynet har i sin regnskapskontroll kritisert regnskapsførselen til Nutri Pharma ASA hvor transaksjonen kunne reverseres dersom betaling av vederlaget ikke ble gjennomført. I den opprinnelige avtalen var det mulighet til å reversere transaksjonen etter overtakelsestidspunktet. Avtalen ble senere erstattet av en ny avtale hvor det ble enighet om at betalingen av vederlaget skulle gjennomføres i flere avdrag uten noe mulighet for reversering.

I en annen sak hevder Office line ASA i sin korrespondanse med Kredittilsynet at kravet om kontroll etter IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, er et strengere vilkår enn bestemmende innflytelse etter NGAAP. Selskapet har på bakgrunn av denne vurderingen unnlatt å konsolidere Office line EdBergen som følge av overgangen til IFRS.

Etter Kredittilsynets oppfatning skal det i vurderingen av kontroll etter IAS 27 vurderes om det foreligger faktisk kontroll. Et foretak kan ha faktisk kontroll selv om eierandelen er under 50 %. Dette innebærer at en rekke faktorer må vurderes for å slå fast om et selskap skal konsolideres eller ikke. Kredittilsynet viser i den forbindelse bl.a. til en uttalelse fra IASB i IASB Update fra oktober 2005.

Det som er typisk for oljeselskaper ved kjøp og salg av selskaper, andeler og lisenser er vilkåret om at transaksjonen må godkjennes av offentlige myndigheter. I tillegg kreves en godkjenning som har skattemessige virkninger. Etter petroleumsskatteloven § 10 kreves for eksempel Finansdepartementets samtykke til de skattemessige virkningene av direkte eller indirekte overdragelse av andel i utvinningstillatelse som omhandlet i petroleumsloven § 10-12. Departementet kan sette vilkår for samtykket og herunder fravike bestemmelser i skatteloven. Formålet med paragrafen er å motvirke skattemessige insentiver til overdragelse på sokkelen samt bidra til at staten ikke lider et provenytap.

Når et vilkår i avtalen mellom to parter ved en overtakelse av virksomheter er at det foreligger offentlige godkjennelser av transaksjonen, blir det nødvendig å vurdere godkjenningsprosessen, sannsynlighet for godkjenning og i hvilken grad en manglende godkjenning får betydning for avtalen.

I de fleste tilfeller som vi kjenner til, vil det foreligge et § 10-vedtak, det er bare snakk om tid. Vi kjenner i hvert fall ikke til tilfeller der et slikt vedtak ikke har blitt gitt. Men etter det vi forstår er behandlingen etter § 10 ressurskrevende for myndighetene. En rekke faktorer skal vurderes.

Spørsmålet knyttet til IFRS er om overtakelsestidspunktet kan settes til et tidspunkt før § 10-vedtaket foreligger. Det kan for eksempel hevdes at § 10-vedtaket i realiteten er en formalitet, i hvert fall når det blir tatt med i betraktningen at så å si alle vedtak har gått i selskapenes favør. I så fall burde det være mulighet for å fastsette overtakelsestidspunktet allerede før det formelle vedtaket foreligger. Etter vår oppfatning må dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Men det er neppe grunnlag for å si at et § 10-vedtak kan sammenlignes med den formelle registreringsprosessen som foretas i Foretaksregisteret i Brønnøysund, der en kvalitativ vurdering av de gitte opplysninger i liten grad foretas.

Etter det vi forstår er Statoil av den oppfatning at § 10-vedtak ikke er en ren formalitet. Dette begrunnes med at erfaringene tilsier at en rekke forhandlinger og endringer vil kunne skje mellom partene før det endelige vedtaket foreligger. Men vi kjenner også til andre tilfeller der man har vurdert å fastsette overtakelsestidspunktet før § 10-vedtaket med den begrunnelse at sannsynligheten for manglende godkjenning var svært liten.

Oppsummering

I denne artikkelen har vi sett nærmere på viktige regnskapsmessige spørsmål i oljebransjen. Så langt har det vært vanlig å benytte produksjonsenhetsmetoden for avskrivninger av olje- og gassrelaterte investeringer. Et annet forhold som har betydning for regnskapet, er hvorvidt selskapene velger å bruke «full cost» eller «successfull effort»-metoden i sine vurderinger av leteutgifter. Valget mellom de ulike ovennevnte alternativene kan ha vesentlig betydning for oljeselskapenes resultat og bokførte egenkapital. Vanskelige regnskapsmessige vurderinger vil også kunne oppstå ved virksomhetsoverdragelser. En rekke ulike løsninger kan tenkes. Som regel vil den valgte regnskapsmessige behandlingen av virksomhetsoverdragelser ha vesentlig betydning for selskapenes fremtidige regnskapsmessige overskudd og bokførte egenkapital. Vi forventer derfor en betydelig interesse fra brukerne av regnskapet når det gjelder de ulike alternativene som oljeselskapene velger å benytte fremover.