Regnskapsmessig behandling av obligasjonslån
I artikkelen drøftes regnskapsmessig behandling av obligasjoner ved utstedelse til under/overkurs. Drøftingen vil hovedsakelig baseres på et enkelt gjennomgangseksempel.
Førsteamanuensis
Universitetet i Stavanger
Ved undervisning i emnet ved universitet og høgskoler har jeg oppdaget at emnet virker krevende for studenter innen regnskap. Trolig har dette sin årsak i at forståelse for korrekt regnskapsmessig behandling av obligasjoner krever kunnskaper både fra regnskap, finansmatematikk og skatterett. Når dette presenteres i en blanding, kan det nok for de fleste bli noe overveldende. I artikkelen forsøker jeg derfor å forklare regnskapsmessig behandling av obligasjoner på en pedagogisk lettfattelig måte. Emnet er heller ikke presentert helhetlig i ledende regnskapsbøker* Den mest utfyllende presentasjon av emnet er i Tellefsen & Langli, Gyldendal Akademisk, 2005. i Norge. IAS 32 og 39* En god fremstilling av emnet er å finne i IASB sin utgivelse: Financial Instruments Reporting and Accounting. A user`s guide through the official text of IAS 32, IAS 39 and IFRS 7. gir veiledning i regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter. Siden dette er en pedagogisk note vil drøftingen hovedsakelig baseres på et enkelt gjennomgangseksempel* Regnskapsmessig behandling av obligasjonslån er ikke et nytt tema innen regnskapslitteraturen. Allerede på slutten av 1800 tallet ble det skrevet bøker og avhandlinger vedrørende bokføring av obligasjoner (Sprague, 1908). Den første regnskapsprofessor i USA, Henry Rand Hatfield, drøftet i sin lærebok, Modern Accounting bokføring av obligasjoner. I USA var boken nesten enerådende som lærebok innen bokføring på begynnelsen av 1900 tallet. En kan dermed konkludere med at denne pedagogiske noten følger i rekken av mange artikler om emnet. Problemstillingene har imidlertid endret seg gjennom årene, med utvikling av mer avanserte finansmarkeder og finansmatematikk..