Kommuneregnskapet og usikre forpliktelser
Statsautorisert revisor
Forsker ved Telemarksforsking-Bø
Førsteamanuensis
Universitetet i Stavanger
Kommunesektoren vil både beholde det finansielt orienterte systemet, og samtidig innarbeide fullperiodiserte størrelser. Vi mener dette ikke er mulig. I denne artikkelen vil vi vise hvilke problemer som oppstår når usikre langsiktige poster innarbeides i et system som primært skal vise endringer i likvide størrelser. * Artikkelen bygger delvis på paper lagt frem av forfatterne på FIBE-konferansen ved NHH (2007a) og CIGAR-konferansen i Portugal (2007b).
Det norske kommuneregnskapet er bygd på et modifisert periodisert regnskapsregime, også kalt et finansielt orientert system.* For nærmere utdyping, se for eksempel Mauland og Mellemvik (2004) og Van Der Hoek (2005). Dette innebærer at resultatet skal vise endring i arbeidskapital* Arbeidskapital er her definert på vanlig måte som forskjellen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld., og ikke endring i egenkapital. Likevel har flere og flere langsiktige poster blitt innarbeidet i regnskapet, som for eksempel pensjoner. Den siste utviklingen i denne retningen er en ny kommunal regnskapsstandard om usikre forpliktelser.* KRS nr. 7 (F) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen. Standarden er i stor grad influert både av standarden for private bedrifter, NRS 13 og regnskapsstandarden for pilotprosjektet i staten, SRS 19. SRS 19 er igjen i vesentlig grad influert av IPSAS 19 (International Public Sector Accounting Standard). Alle disse standardene omhandler regnskapsføring av usikre forpliktelser og betingede eiendeler og tar utgangspunkt i et fullperiodisert regnskapssystem. Kommuneregnskapet har ikke dette utgangspunktet. Det kan virke som om kommunesektoren vil ha både i pose og sekk; beholde det finansielt orienterte systemet og innarbeide fullperiodiserte størrelser. Vi mener at dette ikke er mulig, og at sektoren her må ta et valg mellom finansielle strømmer eller fullperiodiserte regnskap.