Litauen

Litauen innførte merverdiavgift i mai 1994. Tilpasningsprosessen til EU startet en del år før tiltredelsen. Dette innebar bl.a. at Litauen fra juli 2002 innførte generell merverdiavgift på tjenester, det vil si ett år etter at vi gjorde det samme her i Norge. På tiltredelsestidspunktet trådte ytterligere endringer i kraft, men også etter dette tidspunkt har det blitt gjort en rekke lovendringer for å tilpasse landets avgiftslovgivning til EUs system, herunder Sjette Avgiftsdirektiv. På tross av de foretatte endringene, er det fortsatt avvik mellom litauiske regler og EU.

Et av de viktigste avvikene er lokale myndigheters rett til å justere avgiftsgrunnlaget dersom det enten er satt kunstig høyt eller kunstig lavt. Lituaen har søkt kommisjonen om tillatelse til å fortsette denne praksisen både ved lokal omsetning og i de såkalte intra-Community transaksjonene (omsetning mellom EU-land). Det gjelder ikke bare i de situasjoner hvor det er et interessefellesskap mellom kjøper og selger (for eksempel innen et konsern) og hvor kjøper ikke har fradragsrett, hvilket er situasjoner hvor også norske avgiftsmyndigheter har hjemmel til å foreta en fastsettelse av avgiftsgrunnlaget til alminnelig omsetningsverdi. Også i tilfeller hvor myndighetene av en eller annen grunn finner at verdien avviker fra markedspris, ønsker litauiske myndigheter å ha en generell adgang til å gå inn og justere prisen. Det siste vil representere en klart videre adgang enn det som foreligger innen EUs system i dag.

Andre avvik finner man bl.a. innenfor Sjette Direktivs valgmuligheter. I Litauen er det for eksempel ikke åpnet for fellesregistrering. Muligheten til å få tilbake utgående avgift knyttet til tap på krav foreligger så langt ikke.

Ved intra-Community-transaksjonene er det primært formalkravene som virker tyngende for de næringsdrivende. Som i de fleste nye medlemsstater krever myndighetene at selger har mottatt transportdokumenter for eksempel CMR i retur fra kjøper og at kjøper på dokumentet har bekreftet mottak av varene og signert dokumentet. Mangler dokumentasjonen, vil den litauiske selger være forpliktet til å oppkreve lokal avgift selv om varen er solgt til en kunde i et annet EU-land.

En norsk aktør vil kanskje ha størst problemer med uklarheter i regelverket knyttet til fast driftssted, herunder eventuelle registreringsforpliktelser lokalt. Det er også fortsatt uklarheter knyttet til fortolkningen av en del leveringsstedsregler knyttet til tjenester, for eksempel administrative tjenester, call-senter-tjenester etc.

Latvia

I Latvia ble merverdiavgift introdusert i 1995. Landet har hele tiden hatt et avgiftssystem som ligger tett opp til EUs system. Det innebar at det ved tiltredelsen var få nødvendige endringer. Fra 1. januar 2006 ble det foretatt ytterligere justeringer for å tilpasse lokale regler til Sjette Direktiv.

Pr. i dag er det kun to områder som direkte avviker fra EUs regelverk. Dette gjelder Sjette Direktivs fritak for overdragelse av virksomhet («transfer of going concern») og regelverket knyttet til jordbruk.

Som i Lituaen har også Latvia avventet med å implementere en del av valgmulighetene og forenklingsreglene. Også her er det foreløpig ikke adgang til fellesregistrering, ei heller forenkling knyttet til konsignasjonsvarer.

Slovakia

Merverdiavgift ble introdusert i Slovakia i 1993. Det ble foretatt en rekke endringer frem til tiltredelsen i 2004. Også her finnes avvik og utfordringer for de næringsdrivende.

Kravene knyttet til refusjon av lokal avgift er avviket som kan gi norske næringsdrivende utfordringer. I tillegg til de krav som er stilt i Åttende og Trettende Direktiv, krever slovakiske myndigheter at de aktuelle varer eller tjenester kjøpt i Slovakia er anskaffet til et formål som må sees i sammenheng med den utenlandske avgiftsbetalers aktivitet utenfor Slovakia.

Forskjeller finner vi også knyttet til prinsippene om forholdsmessig fradrag i kombinert virksomhet, hvor kravene er strengere enn det Sjette Direktiv fastslår. I tillegg er det begrenset adgang til fradragsføring av inngående avgift på kostnader som pådras før registreringstidspunktet. I henhold til EU-domstolens praksis* ECJ «Rompelman» / «Gabalfrisa» skal fradragsrett tillates fra det tidspunkt den økonomiske aktiviteten startet, hvilket nødvendigvis ikke er tidspunktet registreringsgrenser etc. ble nådd.

Ytterligere forskjeller finner vi innen adgangen til å redusere avgiftsgrunnlaget ved priskompensasjon* ECJ «Elida Gibbs» og vurderingen av reklamemateriell av begrenset verdi. Når det gjelder det siste, er slovakisk definisjon klart mer begrenset enn Sjette Direktiv.

I tillegg til en rekke uklarheter i regelverket, er det særlig ett område som skaper utfordringer for de næringsdrivende. Som i Litauen er dette formalkravene knyttet til intra-Community-transaksjonene. Formalkravene er som skissert over og representerer administrative utfordringer for de involverte parter i en slik transaksjon.

Slovenia

I Slovenia ble merverdiavgift introdusert i 1999. Ved utformingen av regelverket var EU et klart forbilde hvilket innebar at det ved tiltredelsen ikke var behov for betydelige endringer. Noen avvik finner vi imidlertid også her.

Som i Litauen har myndighetene i Slovenia en videre adgang enn det Sjette Direktiv gir hjemmel til, vedrørende fastsettelse av avgiftsgrunnlaget. I prinsippet kan myndighetene foreta en fastsettelse ved ethvert avvik fra markedsverdi, noe som synes å være i strid også med EU-domstolens praksis.* ECJ «Scandic hotell Gasabäk»

Et viktig formål bak Sjette Direktivs regler knyttet til leveringssted, særlig den såkalte «use and enjoyment»-regelen, er å unngå dobbelbeskatning. I Slovenia er situasjonen den motsatte, hvilket innebærer at den lokale lovgivningen på dette området kan bidra til dobbelbeskatning.

Av særlige avgiftsutfordringer for næringslivet i landet kan nevnes strenge formalkrav knyttet til utstedelse av kreditnotaer og herunder korrigering av avgiften, krav knyttet til avgiftsregnskapet, herunder standardskjemaer som må benyttes og 20 års dokumentasjonskrav for kombinert virksomhet.