Logg på for å laste ned PDF

Aksjonærmodellen

1.1.2006 fikk vi nye regler for beskatning av personlige aksjonærer. Delingsmodellen, godtgjørelses- og RISK-reglene ble fjernet, og aksjonærmodellen ble innført, med full kapitalbeskatning av utbytter som overstiger et skjermingsfradrag. Hensikten med denne artikkelen er å gi en gjennomgang av skattereglene under aksjonærmodellen - anvendelsesområdet, reglene om beskatning av utbytte og gevinst, ekstrabeskatning av renter på lån fra person til aksjeselskap, forholdet til utlandet, samt enkelte tilstøtende emner.

Advokatfullmektig

Therese Karoline Gjerde

Skattebetalerforeningen

1 Innledning

Da nyttårsrakettene føk til værs ved inngangen til 2006, var det startskuddet for nye regler om beskatning av personlige aksjonærer under aksjonærmodellen. Noen sukket kanskje over at de hadde fått sitt siste skattefrie utbytte, andre var skeptiske til de administrative utfordringene modellen ville føre med seg. Sjelden har Skattedirektoratet gått så hardt ut mot sitt eget departement i en høringsuttalelse i forhold til nettopp de administrative konsekvensene, - og vi må vel gi dem rett, vi som fortsatt har vårens strev med beholdningsoppgaver friskt i minne...

Aksjonærmodellen ble lansert som et forslag i forbindelse med utarbeidelse av nye regler om integrering av person- og selskapsbeskatningen i Skauge-utvalget i NOU 2003: 9. Siden har forslaget blitt videreutviklet frem til modellen som sagt trådte i kraft 1.1.2006. De relevante forarbeidene, i tillegg til nevnte NOU, er Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) kap. 5, Ot. prp. 92 (2004-2005) kap. 4 og 5.3.3, Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kap. 5, Innst. O. nr. 125 (2004-2005) kap. 5 og 6.3, Ot. prp. nr. 26 (2005-2006) kap. 8. Bestemmelsene finnes i all hovedsak i skatteloven §§ 10-10- 10-13 (utbytte), og §§ 10-30- 10-37 (realisasjon).

Hovedbegrunnelsen for denne delen av reformarbeidet var et uttalt mål om å utjevne satsforskjellene mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Mens arbeidsinntekt ble beskattet med en marginalsats på ca. 50%, ble kapitalinntekter skattlagt med en flat sats på 28%, med unntak av utbytter fra norske aksjeselskaper til norske aksjonærer, som på grunn av godtgjørelsesreglene i realiteten var skattefrie. Bakgrunnen for godtgjørelsesmetoden var, sammen med RISK-reglene, å hindre dobbeltbeskatning ved at inntekter ble beskattet både hos aksjonær og hos selskap. Med aksjonærmodellen ble slik dobbeltbeskatning innført fra 1.1.2006 ved at inntekter først skattlegges i selskapet (som før) og deretter hos aksjonæren ved utdeling av utbytte (ved å fjerne godtgjørelsesmetoden og innføre aksjonærmodellen) eller ved senere salg av aksjen (ved å fjerne RISK-reglene). Aksjonærmodellen går i et nøtteskall ut på at utbytter til personlig aksjonær skal skattlegges som kapitalinntekt, men kun for det beløpet som overstiger et skjermingsfradrag. På denne måten er marginalskattesatsen på utbytter, hvis man ser selskap og aksjonær under ett, nå 48,16%. Dette vil vi komme nærmere tilbake til under punkt 4.1.

En annen målsetning med reformarbeidet var tilpasninger til EØS-avtalen. I ovennevnte forarbeider, f.eks. Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 5.3 er man inne på at det er «tiltakende usikkerhet med hensyn til om dagens RISK- og godtgjørelsessystem er i tråd med EØS-avtalen». Jeg vil nok gå enda lenger enn det og si at det ganske sikkert forelå motstrid i forhold til begge regelsett. Norge har gjennom inkorporering av EØS-avtalen i norsk rett forpliktet seg til å sørge for at norsk lov er i overensstemmelse med EØS-avtalen, jf. EØS-loven § 2. Tidligere gjaldt forskjellige skatteregler for utbytte innenfor Norges grenser, og utbytter over landegrensene innenfor EØS. Slike regler er klart i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av kapital innenfor EØS-området, jf. Fokus Bank-dommen i Frostating lagmannsrett 18. mai 2005 (utbytter fra norsk selskap til aksjonærer i EØS-området) og Manninen-dommen (utbytte fra EØS-land til finsk borger), som ble avsagt av EF-domstolen i september 2004. Når det gjelder RISK-reglene, har vi foreløpig ikke noen rettspraksis som berører motstridsspørsmålet, men det foreligger et vedtak fra Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter av 15. desember 2005 (2003-017OLN) som konkluderer med at RISK-regulering også må gis på aksjer i selskaper innenfor EØS.

Ved innføring av aksjonærmodellen opphører RISK-reglene (tidligere skatteloven § 10-34). RISK tilordnes aksjer for siste gang pr. 1.1.2006. Videre opphører delingsmodellen. Det innebærer at det ikke lenger skal beregnes personinntekt for aktiv aksjonær. Siste år aktiv aksjonær fikk beregnet personinntekt fra aksjeselskap var i 2005, basert på selskapets 2004-regnskap. Eneste måte å få personinntekt fra et AS fra 2006 er således å ta ut lønnsinntekt.