Har revisor objektivt ansvar for overkurs?
En av de mest aktuelle ansvarssituasjoner revisor kan komme opp i er erstatningsansvar for bekreftelse av manglende aksjekapital i form av kontant- og tingsinnskudd i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Av den etter hvert nokså omfattende rettspraksis fremgår at denne ansvarssituasjon, sammen med revisors ansvar for misligheter og rådgivningstjenester, er de skadesituasjoner som forekommer oftest og som i mange tilfeller leder til ansvar for revisor.* Jeg takker mine kolleger i Wiersholm, Wilhelm Matheson og Olav Fr. Perland, for verdifulle innspill og kommentarer til artikkelen.
Advokat (H)
Wiersholm
Innledning
Revisors erstatningsansvar for bekreftelse av mangelfull aksjekapital var inntil 1. januar 1999 (da de nye aksjelover trådte i kraft) utelukkende basert på det alminnelige uaktsomhetsansvar slik tilfellet er for de øvrige ansvarssituasjoner for revisor, jf. aksjeloven av 1976 §§ 15-1 og 15-2, samt revisorloven av 1964 § 17a som nå er erstattet av revisorloven av 1999 § 8-1. En rekke underrettsdommer og to høyesterettsdommer (Rt. 1993 s. 1399 og Rt. 1998 s. 1924) viser klart at uaktsomhetsansvaret for mangelfulle kapitalbekreftelser er en bitter realitet for revisorene. På bakgrunn av alle de fellende dommer mot revisor skulle man tro at de skadelidtes (les kreditorenes) interesser var tilstrekkelig ivaretatt med culpareglen. Men lovgiveren fant ut at den alminnelige culparegel ikke ga de skadelidte tilstrekkelig sanksjonsmulighet i slike saker* NOU 1996:3 s. 112 høyre spalte siste avsnitt., idet det ofte kan være vanskelig å påvise årsakssammenheng mellom lovovertredelsen og kreditors tap.
Dette resulterte i at det i aksjelovene § 2-19 ble innført en ny ansvarsbestemmelse for styre og revisor for manglende aksjekapital som var bekreftet innbetalt. Bestemmelsen innebærer et rent objektivt ansvar uten krav til økonomisk tap eller årsakssammenheng. Dette er nærmest en type garantiansvar.
Aksjelovutvalget mente at en slik hovedregel om objektivt ansvar ikke ville virke urimelig streng, da så vel stifterne som revisor lett kan forvisse seg om at aksjeinnskuddet er mottatt av selskapet før dette bekreftes i meldingen til Foretaksregisteret* L c s. 113 venstre spalte første avsnitt..
Ansvarsskjerpelsen fra uaktsomhetsansvar til rent objektivt ansvar uten krav til økonomisk tap eller årsakssammenheng fremkalte ikke de store motforestillinger på revisorhold. Tvert imot var Norges Statsautoriserte Revisors Forening (NSRF) svært positive til forslaget i sin høringsuttalelse i Ot prp. nr. 23 (1996-97) på s. 134:
«Den faktiske innbetaling av aksjekapitalen ved et selskaps stiftelse er den grunnleggende forutsetning for å kunne drive en virksomhet i aksjeselskapsform med den ansvarsbegrensning dette innebærer. NSRF er derfor enig i at styret og revisor, som begge har sentrale roller i forbindelse med et selskaps stiftelse, bør være ansvarlige på objektivt grunnlag for manglende innbetalt aksjekapital, jf. § 2-14 første ledd.»
I samme høringsuttalelse i Ot. prp’en uttalte NSRF (s. 134):
«Når revisor ved sin bekreftelse av at aksjekapitalen er innbetalt fremstår som en garantist for dette, finner vi det naturlig at revisor også må akseptere et ansvar.»