Lovgivningen

Krav til revisjon i kommuner og kommunale selskaper er definert i kommuneloven og lov om interkommunale selskap. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner utdyper om gjennomføringen av revisjonen og ulike krav til revisor og utførelsen. Kommunen kan ansette revisor, etablere samarbeidsformer med andre kommuner om revisjon eller kjøpe revisjonstjenesten fra det private markedet.

Dersom revisor er ansatt i kommunen, stilles det ingen formelle krav til utdannelse eller erfaring. I andre tilfeller er det krav om at oppdragsansvarlig revisor må ha bestått eksamen til bachelor i revisjon eller høyere revisoreksamen og ha tre års praksis fra regnskapsrevisjon.

Markedet

Av landets 433 kommuner har 9 kommuner valgt å ha egne ansatte revisorer. 17 kommuner har valgt enten Noraudit, KPMG, Deloitte eller Ernst & Young som revisor. De resterende kommunene har valgt å bruke de ca. 50 etablerte samarbeidsformene om revisjon mellom kommunene. De fleste av samarbeidsformene er organisert som interkommunale selskaper (IKS), men det kan også være i form av interkommunalt samarbeid. 17 kommuner har valgt å kjøre en anbudsprosess på valg av revisor, hvor valget i alle tilfellene har falt på en av de fire selskapene nevnt over.

Interkommunale samarbeidsformer

Kommunerevisorene har jobbet aktivt for å utvikle regnskapsstandarder for kommunesektoren, og har tatt i bruk revisjonsstandarder som privat sektor bruker. I tillegg har de gjennomført et kompetanseløft over lengre tid som har gitt positive resultater og effekter.

Noe av det viktigste kommunene har gjort er å etablere samarbeidsformer for revisjon som medfører effektivisering av administrative forhold, og ikke minst på revisjonssiden. I tillegg har dette medført spissing av kompetanse og muligheter for stordriftsfordeler.

Kommunene inngår avtaler om samarbeidsformene og som tidligere nevnt er sannsynligvis de fleste etablert som interkommunale selskaper. Disse er egne rettssubjekter med særskilt selskapsavtale, styre, daglig leder og et representantskap som øverste myndighet.

Gjennom selskapsavtalen reguleres formålet og innholdet i selskapet og hvordan rettigheter og forpliktelser skal håndteres. I tillegg har disse selskapene inngått avtaler med kommunene om levering av revisjonstjenester.

Avtale om revisjonstjenester

IKS-ene har avtale om levering av revisjonstjenester og disse har ulik varighet, alt fra ett år opp til 4-5 år etter det en erfarer. En fornyelse av en slik avtale blir ikke regnet som en offentlig anskaffelse som må konkurranseutsettes etter gitte kriterier.

Dersom en kommune ønsker å konkurranseutsette revisjonen og i tillegg har etablert et interkommunalt samarbeid, har kommunen forpliktelser knyttet til samarbeidsformen og avtalen. En endring i selskapsdeltakelsen/leveranseomfanget kan bety at aktivitetsomfanget ikke gir tilstrekkelig inntekter og at kommunene dermed må dekke underskuddet som eventuelt måtte fremkomme. Dette vil gi ekstra kostnader som en ikke er tjent med. Derfor må de kommunene som ønsker å konkurranseutsette revisjonen si opp avtalen om samarbeidsformen. En slik oppsigelse har varierende varighet. Dette medfører at kommuner som ønsker å konkurranseutsette revisjonen må planlegge dette med et tidsperspektiv som kan være atskilligere lengre enn et år.

Konkurranseutsetting

Lov om offentlige anskaffelser gjelder for kommunene og angir kriterier for anskaffelsesprosessen. Den konkurranseutsettingen som har vært så langt, har fulgt prosedyrene i loven, men i noen tilfeller med feil som er blitt rettet opp.

Høsten 2005 ble loven endret ved at terskelverdien for anbudsutlysning og konkurranseutseting ble endret fra kr 200 000 til kr 500 000 (eksklusiv merverdiavgift for begge). Beløpets størrelse vil gjelde for hele den perioden som en ønsker å få tilbud på. Den nye terskelverdien kan for mindre kommuner, og avhengig av antall år en konkurranseutsetter, medføre at beløpets størrelse er lavere enn kr 500 000 og en kan bruke andre former for tilbudsinnhenting.

Erfaring fra anbudsprosessene

Private revisjonsselskap har vunnet samtlige anbudsprosesser som har vært. Pris har i størst grad vært utslagsgivende. Kompetanse og erfaring synes å være relativt lik hos private og kommunale revisorer.

Noen føler nok at antall timer angitt i tilbudet på revisjonen er lavere enn forventet. Timeprisene er nok noe lavere enn hva de er i det private marked. Det er viktig at det blir gjort en forsvarlig revisjon med de kvalitetsnormene som er definert samtidig som revisjonstjenesten gir en forsvarlig inntjening.

Mer erfaring med utarbeidelse av tilbud og presentasjon har sannsynligvis gitt de private en fordel i selve tilbudsprosessen. Noen tilbakemeldinger har i hvert fall gått på at kvaliteten på de private tilbudene har vært bedre.

Om andre forhold som for eksempel geografi eller politisk tilhørighet kan ha hatt betydning for konkurranseutsettingen, er det ikke mulig å si noe eksakt om.

Revisjons- og rådgivningstjenester

Kommunene er pliktig til å gjennomføre:

• Regnskapsrevisjon

• Forvaltningsrevisjon

• Selskapskontroll

Kommunen velger revisor for regnskapsrevisjon og engasjerer/velger revisor for forvaltningsrevisjon. Utøvelse av forvaltningsrevisjon kan skje av annen revisor enn den som er valgt for regnskapsrevisjon.

Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontrollen.

Revisor må gjøre en rekke bekreftelser i kommunene som for eksempel å bekrefte refusjon av merverdiavgift i knytning til kompensasjonsordningen. I tillegg gis en rekke bekreftelser knyttet til ulike tilskuddsordninger.

Det er fullt mulig å konkurrere om forvaltningsrevisjonsoppdrag der hvor andre er valgt som revisor, for øvrig også når det gjelder selskapskontroll.

Andre forhold

Det er klart at det er et marked for kommunal revisjon, men det er åpenbart at en kan stille seg spørsmål om det er lagt opp til en reell mulighet for konkurranseutsetning spesielt med de forpliktelser og avtaler som kommuner har inngått gjennom de interkommunale samarbeidsformene. Prosessen og tidsperioden for konkurranseutsetting er nok mer kronglete enn det en kan håpe på i det private revisjonsmarkedet.

Når det gjelder å måle kostnader ved revisjon, er det viktig å se at alle kostnader knyttet til de interkommunale samarbeidsformene blir riktig registrert og rapportert slik at det ikke er noen kryssprissubsidiering mellom kommunene og de etablerte samarbeidsformene.

En annen ting som en ser, er at det i planene for forvaltningsrevisjonen, som legges frem for kommunestyret, er lagt opp til vedtak om at disse skal gjennomføres av den valgte regnskapsrevisor. Dersom planen vedtas for hele valgperioden inkludert at valgt regnskapsrevisor skal utføre forvaltningsrevisjonene i planen, er det ikke mulig å engasjere andre eller konkurrere om forvaltningsrevisjonsoppdrag i perioden.

De kommunale revisjonsenhetene har god kompetanse og mange registrerte og statsautoriserte revisorer har valgt kommunal revisjon som en karrierevei. En begrensning som de kommunale samarbeidsformene har, er at de ikke kan konkurrere om private revisjonsoppdrag fordi selskapet ikke er eid av et flertall av enten registrerte eller statsautoriserte revisorer.

Oppsummering

Revisjon av kommunal og privat sektor er svært lik, og det burde derfor være et marked med gjensidig konkurranse. I dag er det mekanismer som gjør at det er hindringer i veien for en effektiv konkurranseutsetting av revisjonen i kommunal sektor samt at kommunale revisjonsforetak ikke kan konkurrere om revisjon av andre selskapstyper.