Derfor blir internasjonal merverdiavgiftsproblematikk stadig viktigere

Om lag 140 land har nå merverdiavgift, merverdiavgiftssatsene har gjennomgående økt og det skjer en løpende utvikling i at land i større grad beskatter forbruk og i mindre grad inntekt og kapital. Virksomhetene opererer i større grad internasjonalt, og strukturer for å unngå avgiftskumulasjon eller for å oppnå besparelser er mer kjent og implementeres i større grad enn tidligere. Ett eksempel på avgiftsbesparende tenkning er følgende: Da UMST-lisensene ble auksjonert bort eller solgt ved anbud til telekommunikasjonsoperatørene var prisen totalt i Europa omlag EUR 120 milliarder. Få eller ingen tenkte imidlertid på avgift i denne sammenheng ved utstedelsen av lisensene. En innfallsvinkel var at merverdiavgift skulle vært beregnet av vederlaget da statene solgte lisensene. Saken står nå for EU-domstolen, bl.a. på bakgrunn av en juridisk betenkning artikkelforfatteren utarbeidet for industrien i Europa. Ett utfall av saken kan bli at industrien kan fradragsføre om lag EUR 20 milliarder i merverdiavgift.

«Problems

Causes:

• Lack of internationally agreed principles as to place of taxation resulting in different approaches to place of taxation.

• Different approaches and interpretations surrounding key proxies and concepts for determining place of taxation (establishment, use & enjoyment, performance).

• No hierarchical order for application of the key proxies.

• Lack of general double tax relief in terms of refund or exemption.

• Lack of dispute resolution mechanism.»

EU - Handelshindringer som følge av merverdiavgiften

Innen EU foreligger en rekke forslag til endringer av merverdiavgiftsregelverket. Ikke siden arbeidet forut for innføringen av det indre marked i 1993 har det vært så stor aktivitet på lovgivningssiden. Noen forslag har imidlertid høyere prioritet enn andre. Man har innsett at det indre marked ikke fungerer etter intensjonen og at merverdiavgiften virker handelshindrende. Årsakene er bl.a. dobbelbeskatning, uklarheter, ulikheter, refusjonsordninger som ikke fungerer og høye «compliance costs». Når det gjelder forslag for å redusere problemene i denne sammenhengen, er det verdt å merke seg følgende 3:

• endring av leveringsstedsregler;

• enklere refusjonsordninger; og

• «one stop shop»* COM(2004) 728 final og COM(2005) 334 final..

Disse tre forslagene har i øyeblikket høyeste prioritet når det gjelder merverdiavgift i EU. Forslagene er en pakke hvor det er sannsynlig at alt eller intet blir vedtatt. Poenget med forslagene er å redusere problemene merverdiavgiften skaper ved internasjonal handel. Det viktigste med forslagene er (i) økt bruk av «reverse charge» slik at færre tjenester blir belastet med avgift i selgerlandet når tjenesten selges til en kunde i et annet land, (ii) at søknad om refusjon av merverdiavgift kan sendes elektronisk og til myndighetene i landet man er etablert samt at merverdiavgift må refunderes innen visse frister og (iii) at både EU- og ikke-EU-virksomheter kun skal behøve å registrere seg i ett EU land med forenklede registreringsrutiner. Virksomhetene må imidlertid betale avgiften direkte til statskassen i det landet forbruket skjer. Når det gjelder «one stop shop» (registrering i kun ett land), understrekes at denne ordningen vil ha betydning og kan benyttes også for ikke-EU-etablerte virksomheter (noe enkelte norske rådgivere har hevdet er uklart). Dette er krystallklart og følger eksplisitt av forslaget.

Det som er usikkert, er imidlertid om forslagene i det hele tatt vil bli vedtatt. Det kan imidlertid sies med sikkerhet allerede nå at disse forslagene ikke vil bli vedtatt med virkning 1. juli 2006 som angitt i forslaget. Årsaken er bl.a. at enkelte land er uenige i utgangspunktet om at avgiftsplikt skal inntre hvor forbruket skjer. Dersom/når forslagene blir vedtatt, vil de imidlertid ha betydning for alle (norske) virksomheter som har handel med eller i EU-land.