Nye skatteregler om hjemme-pc-ordninger og elektronisk kommunikasjon
Det er med virkning fra 14. oktober 2005 og 1. januar 2006 foretatt betydelige innskjerpelser i skattereglene om arbeidsgivers utlån av datautstyr og reglene om dekning av utgifter til elektroniske kommunikasjonstjenester.
Advokat
Advokatene Brørby Og Breivik
Utlån av datautstyr
Det har siden 1997 vært egne regler om skattefritak i forbindelse med privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver til arbeidstaker.
Skattereglene ble gitt i forbindelse med at oljeselskapet Statoil tilbød hjemme-pc-ordninger til ca. 13.000 ansatte. I sakens anledning ble Skattedirektoratet spurt av Statoils revisor om en eventuell privat bruk av datautstyret var skattepliktig, og i tilfelle med hvilken verdi. Skattedirektoratet antok at det forelå skatteplikt og igangsatte utarbeidelsen av egne verdsettelsesregler for dette. Før disse trådte i kraft, fastslo imidlertid Finansdepartementet at privat bruk likevel skulle være skattefri, så lenge utlånet var begrunnet i «tjenestelig bruk» og det forelå «tjenestelig behov» for det utlånte utstyret.
Etter at Skattedirektoratet i juni 1998 ga en uttalelse om adgang til skattefri bruttolønnsreduksjon som betaling av vederlag til arbeidsgiver for bruken av datautstyret, og flere utstyrsleverandører begynte å tilby leasingavtaler for hjemme-pc-pakker, ble dette et svært utbredt frynsegode, både i privat og offentlig sektor.
En betydelig teknologisk utvikling, medførte snart at mange hjemme-pc-pakker kom til å inneholde tilleggsutstyr langt utover det som var intensjonen da skattefritaksreglene ble gitt. Det ble etter hvert vanlig å tilby både digitale kameraer, videokameraer, surround-anlegg osv. Ved et par anledninger har Finansdepartementet i uttalelser* Uttalelse av 8.2.2000 inntatt i Utv. 2000 s. 552 forsøkt å stramme inn, blant annet ved å presisere at skattefritaket var betinget av at det måtte foreligge tjenestelig behov for alt slikt tilleggsutstyr. Det ble også gitt strengere regler for skattefritak ved dekning av bredbånd- og internettabonnementer* Finansdepartementets uttalelse av 10.11.2003. Skattefritak for dette var i tillegg til at det måtte foreligge tjenestelig behov, også avhengig av at den ansatte faktisk deltok i en hjemme-pc-ordning og at arbeidsgiveren var abonnent (avtalepart) hos internett/bredbåndleverandøren.
Innstramningene i skattereglene som nå er gjennomført, synes å være et uttrykk for en oppfatning av at ansatte gjennom hjemme-pc ordningene i mange tilfeller skattefritt har fått dekket datautstyr som primært fylte private behov.
Hovedpunkter
Utlån av datautstyr
Det kan ikke lenger inngås skattefrie hjemme-pc-avtaler der arbeidstaker får dekket tilleggsutstyr som digitale kameraer, videokameraer, dataskjermer med tv-tunere osv.
Adgangen til bruttolønnstrekk er begrenset til kr 280,- pr. måned og forutsetter finansiering av en komplett hjemme-pc så langt beløpet rekker
Bruttolønnstrekket kan ikke finansiere skjermer over 19 tommer, projektorer eller internett/bredbåndabonnementer.
De nye skattereglene får ikke anvendelse på hjemme-pc-avtaler som er inngått før 14.10.2005.
Elektronisk kommunikasjon
Arbeidsgivers dekning av utgifter til telefon, internett/bredbånd, IP-telefoni mv. skattlegges med standardiserte beløp fra 1.1.2006.
Ved dekning av en kommunikasjonstjeneste er den skattepliktige fordelen i utgangspunktet kr 4.000,- pr. år, ved flere tjenester, kr 6.000,- pr. år.
Betaler arbeidstaker noe av utgiftene selv, skal den skattepliktige fordelen reduseres tilsvarende
Dersom arbeidstaker får dekket telefonutgifter uten å ha tjenestelig behov for telefon, skattlegges i utgangspunktet hele dekningen som lønn. Det samme gjelder dersom det utbetales telefongodtgjørelser uten originalbilag.
Der arbeidsgiver har trådløst kontor og den ansatte skal unngå beskatning av mobiltelefon etter sjablonregelen, må han «fratas» adgangen til å bruke telefonen på fritiden. Arbeidsgiver bærer bevisbyrden for at det ikke skjer bruk utenfor «ordinær arbeidssituasjon».
Arbeidstakere som bare får refundert tjenestebruk/tjenestesamtaler etter spesifiserte bilag, omfattes ikke av sjablonreglene og kan få refundert slike utgifter skattefritt. Dekker arbeidsgiver noen del av fastavgiften eller den private bruken, gjelder likevel sjablonreglene.
1. Definisjonen av begrepet «datautstyr»
Skattefritaket gjelder «datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver». Det har ikke tidligere fremgått av forskriften uttrykkelig hva som menes med «datautstyr». I forbindelse med forskriftsendringen har Finansdepartementet definert begrepet som «datamaskin og programvare, samt uselvstendig tilleggsutstyr, så langt dette er nødvendig ut fra tjenestelig behov». Tilleggsutstyr som i hovedsak har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet til datamaskinen, for eksempel kamera, videokamera, dataskjerm med innebygd tv-tuner og MP-3 spiller er imidlertid ikke datautstyr. I forarbeidene*Ot. Prp. nr. 1 2005-2006 pkt. 4.4.3 nest siste avsnitt har Finansdepartementet gitt uttrykk for at denne endringen langt på vei bare var en kodifisering av gjeldende rett, og at heller ikke de tidligere regler hjemlet skattefritak for privat bruk av slikt tilleggsutstyr. Dette synes ikke å stemme med en tidligere uttalelse fra departementet* Uttalelse av 8.2.2000 inntatt i Utv. 2000 s. 552 hvor det ble lagt til grunn at datautstyr omfattet «alt elektronisk utstyr som kan benyttes i forbindelse med databehandling, f.eks. programvare, modem, digitalt kamera, skanner osv.»
Endringen innebærer at arbeidstakere som inngår avtaler om hjemme-pc-ordninger med slikt selvstendig tilleggsutstyr, verken kan ha bruttolønnstrekk eller skattefritt lån av slikt utstyr. Eventuelt lønnstrekk må foretas i skattlagt lønn. Forskriften gir ikke noe anvisning på hvordan en eventuell skattepliktig fordel skal verdsettes. Etter alminnelige prinsipper* Skatteloven § 5-3, jf. Skds forskrift av 21.06.1993 om forskuddstrekk i naturalytelser mv. § 4-1 om verdsettelse av naturalytelser, skal fordelen verdsettes til omsetningsverdi, dvs. i praksis til hva arbeidstaker selv måtte ha betalt i leie for utstyret. Se likevel nedenfor om skattemessig behandling av avtaler som allerede var inngått da reglene trådte i kraft.
Tilleggsutstyr som fremdeles omfattes når det er tjenestelig behov for det, er utstyr som bare har en funksjon sammen med datamaskinen. Dette må gjelde dataskjerm (uten innebygd tv-tuner), skanner, cd-brenner, ekstern harddisk og lignende.
2. Adgangen til bruttolønnstrekk er betydelig innskrenket
Etter de tidligere regler kunne arbeidstaker helt eller delvis finansiere datautstyret ved bruttolønnstrekk, så lenge det forelå tjenestelig behov for dette. Det var ingen beløpsmessige begrensninger og heller ikke i forhold til hva slags datautstyr trekket finansierte så lenge det forelå tjenestelig behov.
Nå er adgangen til bruttolønnstrekk innskrenket, dels ved at trekket ikke kan overstige kr 280,- pr. måned og i tillegg at trekket, så langt beløpet rekker, skal finansiere en komplett hjemme-PC/datamaskin i ordets tradisjonelle forstand. Eventuelt vederlag fra arbeidstaker utover dette, må i tilfelle gjennomføres som et trekk i netto lønn.
Videre kan trekket heller ikke lenger omfatte internett-tilknytning.
Til slutt er det etter de nye reglene ikke adgang til å ha bruttolønnstrekk ved finansiering av projektorer (videofremvisere) eller skjermer større enn 19 tommer.
Denne siste begrensningen gjelder bare i forbindelse med adgangen til bruttolønnstrekk. Det er derfor ikke noe i veien for at arbeidstaker som har tjenestelig behov for det, vederlagsfritt kan låne større skjerm eller projektor av arbeidsgiver skattefritt også etter de nye reglene. Arbeidstakere som kan ha behov for dette antas å være arkitekter, tekniske tegnere, designere, foredragsholdere (projektorer) o.l.
3. Elektronisk kommunikasjon
Den tidligere praksisen* Finansdepartementets uttalelse av 10.11.2003 om at bredbånd og internett fullt ut kunne dekkes skattefritt eller finansieres med bruttolønnstrekk så lenge arbeidstaker deltok i en hjemme-pc-ordning og arbeidsgiver var abonnent i forhold til internett/bredbåndleverandøren, er opphevet. De nye reglene tillater som nevnt ikke bruttolønnstrekk for bredbånd og internett. I den grad arbeidsgiver dekker slike utgifter for ansatte, reguleres dette skattemessig av de nye reglene om elektronisk kommunikasjon, se nærmere om dette nedenfor under neste punkt om Elektronisk kommunikasjon.
Ikrafttredelse og overgangsregler
De nye reglene er gitt med virkning fra 14.10.2005, dog med overgangsregler som kommer til anvendelse på avtaler om hjemme-pc-ordninger inngått før 14.10.2005.
Avtaler inngått før 14.10.2005
For avtaler med bruttolønnstrekk inngått mellom arbeidstaker og arbeidsgiver før 14.10.2005, kan trekket overstige kr 280,- pr. måned hvis dette var avtalt tidligere. Det høyere bruttotrekket kan da benyttes ut avtaleperioden, så lenge avtalen verken utvides eller forlenges etter 13.10.2005. Adgangen til høyere bruttotrekk er likevel begrenset til utgangen av inntektsåret 2008, selv om avtaleperioden skulle vare lenger enn dette.
Et spørsmål som ikke er løst i overgangsregelen og som mange har vært usikre på, er hvordan arbeidsgiver skattemessig skal behandle avtaler med bruttotrekk inngått før 14.10.2005 og som inneholder tilleggsutstyr som faller utenfor definisjonen av datautstyr etter forskriftsendringen, men som det likevel var tjenestelig behov for. Dette har Finansdepartementet gitt en uttalelse om nylig* Finansdepartementets uttalelse av 13.1.2006:
«Endringene i hjemme-pc-ordningen skal gjelde for avtaler som inngås, fornyes eller forlenges fra og med fremleggelse av budsjettet, det vil si 14. oktober 2005. Avtaler som er inngått før 14. oktober vil i hovedsak kunne følge de tidligere reglene for hjemme-pc-ordningen, med unntak for Internett-tilknytning. Dette innebærer at de begrensninger som følger av de nye reglene med hensyn til hva slags og hvor dyrt utstyr som kan finansieres med bruttolønnstrekk, ikke gjelder avtaler som er bindende før 14. oktober 2005.»
Dette må forstås slik at det fremdeles vil være adgang til bruttolønnstrekk i slike tilfeller for digitale kameraer, videokameraer, projektorer, skjermer større enn 19 tommer osv. så lenge avtalen om dette ble inngått før 14. oktober 2005 og det forelå tjenestelig behov for utstyret.
Et spørsmål som imidlertid ikke uttrykkelig er omtalt i ovennevnte uttalelse, er tilfeller der det foreligger hjemme-pc-avtaler inngått før 14.10.2005, med selvstendig tilleggsutstyr det er tjenestelig behov for og som vederlagsfritt stilles til disposisjon for arbeidstaker. Etter ordlyden i de nye reglene vil slike avtaler innebære skatteplikt for arbeidstaker for tilleggsutstyret etter 14.10.2005, selv om det var skattefritt før denne datoen. Det synes imidlertid rimelig om man i hvert fall aksepterte samme løsning for disse avtalene som for avtalene med bruttolønnstrekk. I strid med ordlyden i de nye reglene og uten noen uttrykkelig uttalelse fra departementet om dette, bør man antagelig inntil videre legge til grunn at avtalene innebærer skatteplikt.
For avtaler med dekning av internett/bredbåndabonnementer innebærer overgangsreglene adgang til bruttolønnstrekk eventuell skattefri dekning også i perioden 14.10.2005 til 31.12.2005* Finansdepartementets uttalelse av 5.1.2006.
Avtaler inngått fra og med 14.10.2005
For avtaler inngått fra og med 14.10.2005 er som nevnt ovenfor adgangen til bruttolønnstrekk begrenset til kr 280,- pr. måned. Bruttolønnstrekket må finansiere en komplett hjemme-pc/datamaskin i ordets tradisjonelle forstand, dvs. med skjerm, tastatur og vanlig programvare så langt det maksimale trekkbeløpet rekker, og kan ikke gjelde selvstendig tilleggsutstyr, projektorer eller dataskjermer større enn 19 tommer.
For nyere avtaler uten bruttolønnstrekk (vederlagsfritt utlån) er det fremdeles ingen beløpsmessig begrensning i forhold til verdien av datautstyret. Skattefritaket er imidlertid også her betinget av at utlånet kun gjelder datautstyr etter forskriften og at det foreligger tjenestelig behov for alt utstyret. Skattefritaket omfatter i prinsippet også projektorer og skjermer større enn 19 tommer ettersom dette må anses å være uselvstendig tilleggsutstyr.
Elektronisk kommunikasjon
Det er som nevnt ovenfor innført sjablonregler* Skatteloven § 5-12 femte ledd, jf. Finansdepartementets skattelovforskrift av 19.11.1999 §§ 5-11-10, 5-12 C, 5-12- 20 til 5-12-24 for beregning av skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av såkalte elektroniske kommunikasjonstjenester i arbeidsforhold med virkning fra 1. januar 2006.
Hvorfor nye skatteregler
Det er ifølge Finansdepartementet* Ot. Prp. nr. 1 2005-2006 pkt. 3.3.1 flere forhold som begrunnet behovet for nye regler. Delvis mente man at koblingen mellom skattefri dekning av telefonutgifter og statens generelle ordning for dekning av telefonutgifter var uheldig, delvis at den teknologiske utviklingen med en glidende overgang mellom telefonutgifter og internettutgifter (f.eks. bredbåndstelefoni) gjorde det hensiktsmessig å ha ett felles regelverk for alle slike kommunikasjonstjenester. Til slutt mente departementet at det tidligere regelverket var uklart og burde forenkles.
Elektronisk kommunikasjon
Med elektronisk kommunikasjon menes «overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel i et system for signaltransport»* Lov av 4.7.2003 § 1-5 første ledd 1. pkt.. De nye reglene omfatter således f.eks. vanlig telefon, mobiltelefon, bredbånd, bredbåndstelefoni og internett.
Beregningen av den skattepliktige fordelen
De nye reglene skiller i prinsippet ikke mellom hvorvidt utgiftsdekningen skjer i form av en naturalytelse eller en utgiftsrefusjon, men behandler likevel noe forskjellig tilfeller der arbeidsgiver betaler abonnementsavgiften og/eller privat bruk fra de der arbeidstaker selv betaler dette og bare får dekket legitimert tjenestebruk. Bare i førstnevnte tilfelle skal beskatning skje med standardiserte beløp (sjablon).
I begge situasjoner gjelder likevel generelt:
Dersom det ikke foreligger tjenestelig behov for tjenesten, skal dekningen skattlegges i sin helhet.
Dersom utgiftene ikke dokumenteres gjennom originalbilag eller annet godkjent bilag (f.eks. e-faktura), skal også dekningen skattlegges i sin helhet.
Dersom arbeidstaker selv betaler deler av utgiftene med beskattede midler (f.eks. trekk i netto lønn), skal den skattepliktige fordelen reduseres tilsvarende* Finansdepartementets skattelovforskrift av 19.11.1999 § 5-12-21 annet ledd.
Dersom arbeidstaker kun har hatt dekning av kommunikasjonstjenester deler av året, skal fordelen beregnes til det antall hele og/eller påbegynte måneder tjenesten har vært til disposisjon* Finansdepartementets skattelovforskrift av 19.11.1999 § 5-12-22.
Kommunikasjonstjenester som bare brukes i «ordinær arbeidssituasjon»* Finansdepartementets skattelovforskrift av 19.11.1999 § 5-12-20 første ledd, f.eks. telefon og internett på arbeidsplassen, omfattes ikke av sjablonreglene og er fremdeles skattefritt.
Helt sporadisk adgang til privat bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester anses ikke å gi noen skattepliktig fordel. Dersom tjenesten disponeres mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager eller mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår, anses dette ikke som sporadisk* Finansdepartementets skattelovforskrift av 19.11.1999 § 5-12-23.
Det er tilstrekkelig for skatteplikt at arbeidstaker har «adgang» til privat bruk av en elektronisk kommunikasjonstjeneste* Finansdepartementets skattelovforskrift av 19.11.1999 § 5-12-20 første ledd.
Standardisert beløp for arbeidstakere som ikke spesifiserer yrkesbruk eller tjenestesamtaler
Arbeidstaker som får dekket én kommunikasjonstjeneste, skal i utgangspunktet skattlegges for inntil kr 4.000,-, dog slik at de første kr 1.000,- er skattefrie. Dekningen av utgifter mellom kr 1.000,- og kr 5.000,- er med andre ord i sin helhet skattepliktig. Utover kr 5.000,- er all dekning skattefri. Dersom dekningen pr. år ikke utgjør så mye som kr 5.000,-, skattlegges arbeidstaker likevel ikke for kr 4.000,-, men for det beløpet som er dekket utover kr 1.000,-.
Eksempel I:
Arbeidstaker får dekket bredbåndabonnement med kr 3.588,- for 2006. Skattepliktig fordel er da kr 2.588,- når det foreligger tjenestelig behov.
Arbeidstaker som får dekket to eller flere kommunikasjonstjenester, skal i utgangspunktet skattlegges for inntil kr 6.000,-, dog fremdeles slik at de første kr 1.000,- er skattefrie. Det gis med andre ord ikke flere «bunnfradrag» enn ett selv om arbeidstaker har flere kommunikasjonstjenester. Utover kr 7.000,- pr. år er dekningen skattefri.
For arbeidstakere som trekkes i netto lønn eller på annen måte betaler noe av utgiftene selv, skal den skattepliktige fordelen reduseres tilsvarende.
Eksempel II:
Nils har fri mobiltelefon hos arbeidsgiver og totalregningen utgjør kr 10.000,- for 2006. Han betaler selv kr 2.000,- som arbeidsgiver trekker ham i netto lønn. Den skattepliktige fordelen som i utgangspunktet utgjør kr 4.000,- fordi Nils ikke har andre kommunikasjonstjenester, skal reduseres med egenbetalingen og skattepliktig fordel for Nils er kr 2.000,-.
Betaler arbeidstaker selv henholdsvis kr 4.000,- eller kr 6.000,- (hvis to eller flere tjenester) av utgiftene med skattlagte midler, vil det således ikke bli noen skattepliktig fordel.
Eksempel III:
Åge har telefondekning etter statens ordning på fasttelefonen hjemme. Totalregningen utgjør kr 6.800,- i løpet av 2006. Arbeidsgiver dekker kr 3.200,- i henhold til statens satser. Åge betaler selv resten, kr 3.600,-. Skattepliktig fordel etter sjablonregelen utgjør i utgangspunktet kr 4.000,-, men skal reduseres med egenbetalingen og blir således 400,-.
Trådløst kontor
Sjablonreglene ovenfor vil i utgangspunktet gjelde også i tilfeller der arbeidstaker benytter arbeidsgivers mobiltelefon på arbeidsplassen dersom arbeidstaker også har adgang til å bruke telefonen privat. Dette gjelder også i de tilfeller arbeidstaker selv betaler en andel av utgiftene for eventuell bruk i fritiden. Egenbetalingen skal imidlertid som nevnt ovenfor redusere den skattepliktige fordelen krone for krone, men gjør ikke i seg selv telefondekningen skattefri. I realiteten blir da arbeidstaker beskattet for at han slipper å betale abonnementsavgift i tilknytning til privatsamtalene.
For å unngå beskatning av mobiltelefoner i forbindelse med trådløst kontor, må arbeidstaker «fratas» adgangen til privat bruk utenfor arbeidssituasjonen. Dette kan antagelig gjøres på flere måter, f.eks. ved at arbeidstaker legger igjen mobiltelefonen på arbeidsplassen ved arbeidstidens slutt. Det foreligger pr. i dag ingen særskilte dokumentasjonskrav i forhold til hvordan arbeidsgiver skal godtgjøre at dette virkelig skjer.
Beskatning av privat fordel der arbeidstaker legitimerer yrkesbruk/tjenestesamtaler
Arbeidstaker som legitimerer yrkesbruken/tjenestesamtalene med originalbilag hvor det fremgår helt konkret hvilke utgifter som knytter seg til dette, kan få dekket disse skattefritt (refusjon). Dette antas å være praktisk f.eks. i forbindelse med mobiltelefonbruk hvor arbeidstaker selv dekker fastavgiften og markerer på en samtaleoversikt fra teleoperatøren hvilke samtaler som er tjenestesamtaler. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kun er bruken/tjenestesamtalene som kan dekkes skattefritt på denne måten, og ikke fastavgiften. Dersom arbeidsgiver enten helt eller delvis dekker også denne, vil beskatning skje etter sjablonreglene. Dekker arbeidstaker selv fastavgiften og alle utgifter som ikke knytter seg til den dokumenterte yrkesbruken, foreligger således ingen skattepliktig fordel.
Eksempel IV:
Siw har eget mobiltelefonabonnement med en total regning på kr 14.000,- for 2006. Siw dekker selv abonnementsavgiften og alle privatsamtalene. Spesifiserte tjenestesamtaler, som til sammen utgjør kr 9.000,-, får Siw refundert skattefritt av arbeidsgiver.
Eksempel V:
Hadde Siw i ovennevnte tilfelle i tillegg til tjenestesamtalene også fått refundert fastavgiften og privatsamtalene, men blitt trukket i netto lønn for disse med kr 1.000,-, ville løsningen bli beregning etter sjablonen med kr 4.000,- som reduseres med egenbetalingen på kr 1.000,- slik at skattepliktig fordel blir kr 3.000,-.
Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning
Den skattepliktige fordelen, hva enten den beregnes på den ene eller den andre av måtene ovenfor, vil i utgangspunktet være gjenstand for både forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift og skal innberettes under kode 130-A i lønns- og trekkoppgaven. Skattedirektoratet har imidlertid ennå ikke utarbeidet egne regler om trekkplikt, men har signalisert at slike antagelig vil tre i kraft fra 1.3.2006.
Selvstendig næringsdrivende
Finansdepartementet har i forarbeidene til de ovennevnte reglene foreslått at de også skal gjelde tilsvarende i forhold til fradragsrett for kostnader til elektronisk kommunikasjon for næringsdrivende* Ot. Prp. nr 1 2005-2006 pkt. 3.3.2. I praksis vil dette innebære at det bare blir mulig å fradragsføre slike utgifter i personinntekten tilsvarende det som kan dekkes skattefritt av arbeidsgiver. På samme måte som for arbeidstakere, vil imidlertid kommunikasjonstjenester som åpenbart bare kan benyttes på arbeidsplassen kunne fradragsføres fullt ut. Ifølge Finansdepartementet vil en forutsetning for dette være at arbeidsplassen ikke ligger i eller i tilknytning til den næringsdrivendes bolig.
Fremdeles uløste spørsmål
Sett i lys av at innføring av sjablonregler i de fleste tilfeller nettopp er begrunnet i et ønske om enklere regler, har det nok utvilsomt oppstått langt flere spørsmål og uklarheter i forbindelse med de nye reglene enn det Finansdepartementet hadde regnet med. Departementet har uttalt at Skattedirektoratet vil gi nærmere forskrifter/retningslinjer om spørsmål som trenger avklaring. Slike regler er ikke gitt pr. i dag.
Noen sentrale spørsmål som fremdeles synes uavklart er:
Hva menes med «ordinær arbeidssituasjon» i forhold til at kommunikasjonstjenester som bare er tilgjengelige i «ordinær arbeidssituasjon» faller utenfor skatteplikten. Gjelder dette f.eks. en reisende selgers bruk av mobiltelefon på reiser.
Hva er én og hva er flere elektroniske kommunikasjonstjenester i forhold til fastsettelsen av sjablonfordelen på kr 4.000,- eller kr 6.000,-. Er f.eks. IP-telefoni som en del av et internett-abonnement å anse som en eller to tjenester.
Hvordan skal arbeidsgivere i praksis forholde seg til regelverket på forskuddsstadiet i forhold til løpende beregning av arbeidsgiveravgift, når man kanskje først ved slutten av året vet hva den skattepliktige og avgiftspliktige fordelen blir. Disse reglene* Antagelig gjennom endringer i Skds forskrifter av 21.06.1993 om forskuddstrekk i naturalytelser mv. og 14.10.1976 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser er som nevnt ovenfor fremdeles ikke laget pr. i dag.