Rammeverk for attestasjonsoppdrag

«Rammeverk for attestasjonsoppdrag» ble vedtatt av styret i DnR 28. september 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

Hensikten med rammeverket er å definere hvilke oppdrag som er attestasjonsoppdrag og som dermed må utføres i overensstemmelse med standardverket. Et attestasjonsoppdrag må inneholde de fem elementene som beskrives i rammeverket. At et oppdrag må utføres i overensstemmelse med standardverket har de konsekvenser at de underlegges etiske regler, regler om kvalitetskontroll, det må gjennomføres prosedyrer i tilknytning til opptak av klienter/oppdrag, det må gjennomføres en prosess som i grove trekk innebærer vurderinger av risiko og vesentlighet, innhenting av bevis ved hjelp av kontrollhandlinger, vurdering av bevis, og det må avgis en skriftlig uttalelse. Rammeverket angir hvordan konklusjonen i en uttalelse skal formuleres. Hvordan resten av uttalelsen skal formuleres, fremgår av rapporteringsstandarder som for eksempel RS 700, RS 800 og SA 3000.

Oppdrag som ikke er et attestasjonsoppdrag, kan utføres etter andre arbeidsmetoder enn de standardverket beskriver. I praktisk anvendelse vil rammeverket gjøre det enklere å bestemme hvilket standardsett som skal anvendes ved gjennomføring og rapportering av oppdrag. Oppdrag som ikke er et attestasjonsoppdrag, vil enten være avtalte kontrollhandlinger eller konsulent/rådgivningsoppdrag. Slike oppdrag må ikke omtales som attestasjonsoppdrag og revisors uttalelser i slike sammenhenger må ikke kunne forveksles med de uttalelser revisor avgir i forbindelse med attestasjonsoppdrag.

Forord til standarder for kvalitets-kontroll, revisjon, attestasjon og beslektede tjenester

Det reviderte forordet ble vedtatt av styret i DnR 28. september 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

Hensikten med forordet er å beskrive grunnlaget for utarbeidelsen av nevnte standarder. Forordet beskriver også begrepet «god revisjonsskikk», revisjonsstandardenes forhold til lovgivningen i Norge, arbeidsprosedyrer i komiteen, og hvilke stemmeregler som gjelder når DnRs styre vedtar revisjonsstandarder.

Standard for kvalitetskontroll (SK) 1 Kvalitetskontroll for revisjonsselskap som utfører revisjon og begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon samt andre attestasjons-oppdrag og beslektede tjenester

SK 1 ble vedtatt av styret i DnR 21. desember 2005. Kvalitetskontrollsystemer i samsvar med denne SK-en må opprettes innen 1. juli 2006. Revisjonsselskaper vurderer hensiktsmessige overgangsordninger for oppdrag som er under arbeid på dette tidspunktet.

SK 1 er den første i en ny standardserie som omhandler kvalitetskontroll på firmanivå. Den erstatter deler av innholdet i eksisterende RS 220 «Kvalitetskontroll av revisjonsarbeidet». SK 1 omhandler revisjonsselskaps ansvar for dets kvalitetskontrollsystem.

SK 1 krever at revisjonsselskapet etablerer og dokumenterer et kvalitetskontrollsystem utformet for å gi betryggende sikkerhet for at revisjonsselskapet og dets personale etterlever faglige standarder og reguleringsmessige og rettslige krav samt at beretninger som avgis av revisjonsselskapet eller oppdragsansvarlige revisorer er hensiktsmessige ut fra omstendighetene. Standarden definerer og omtaler seks elementer som skal være til stede i et kvalitetskontrollsystem. Elementene omfatter blant annet dokumentert overvåking av at kvalitetskontrollsystemet fungerer.

Det må utarbeides skriftlige retningslinjer og rutiner som blant annet må kreve at revisjonsselskapets daglige leder eller revisjonsselskapets styre påtar seg det øverste ansvaret for revisjonsselskapets kvalitetskontrollsystem.

RS 200 – Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskaper

Den reviderte RS 200 ble vedtatt av styret i DnR 14. april 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

RS 200 omtaler revisjonens formål, generelle prinsipper for revisjon, revisjonens omfang, begrepet betryggende sikkerhet, revisjonsrisiko, vesentlighet samt ledelsens og revisors ansvar for årsregnskapet. Blant nyhetene i RS 200 finnes en utvidet veiledning om profesjonelt skeptisk holdning. Det finnes også noe veiledning om dette i RS 240. Selv om veiledningen ikke direkte innebærer noe nytt, fremstår kravet om at revisor må opprettholde en profesjonelt skeptisk holdning, som mye klarere og mer forståelig når den nye veiledningen ses i sammenheng med eksisterende veiledning i RS 240.

Omtalen av revisjonsrisikomodellen er flyttet til denne standarden fra RS 400 som trekkes tilbake fra samme tidspunkt som den reviderte RS 200 trer i kraft. Modellen er ikke endret, men angis som et eksempel på hvordan revisor kan vurdere risiko i revisjon. I den nye RS 315 «Forståelse av foretaket og dets omgivelser og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon» (se omtale nedenfor) skilles det ikke lenger mellom iboende risiko og kontrollrisiko. Disse to risikoene omtales nå som «risikoen for vesentlig feilinformasjon på regnskapspåstandsnivå». Dette er for øvrig gjennomført også i alle andre revisjonsstandarder.

RS 220 – Kvalitetskontroll av revisjon av historisk økonomisk informasjon (Revidert)

Den reviderte RS 220 ble vedtatt av styret i DnR 21. desember 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

Standarden må sees i sammenheng med SK 1 som er omtalt ovenfor. RS 220 omhandler det ansvar firmaets personell har med hensyn til kvalitetskontrollprosedyrer for revisjon av historisk økonomisk informasjon, inkludert revisjon av regnskap. Den oppdragsansvarlig revisor pålegges ansvar for den totale kvaliteten på de enkelte revisjonsoppdragene som revisoren er tildelt. Oppdragsansvarlig revisor må således:

• Vurdere om medlemmene av oppdragsteamet har rettet seg etter de etiske kravene, herunder uavhengighet

• Forsikre seg om at de nødvendige prosedyrene i forbindelse med aksept og fortsettelse av klientforhold og enkeltoppdrag er fulgt

• Forsikre seg om at oppdragsteamet samlet har tilstrekkelige ferdigheter, kompetanse og tid til å utføre revisjonsoppdraget, ta ansvar for veiledning, tilsyn og gjennomføring av revisjonsoppdraget

• Via en gjennomgang av revisjonsdokumentasjonen og diskusjoner med oppdragsteamet, forsikre seg om at det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis til å underbygge konklusjonene, og til å avgi revisjonsberetningen

• Konsultere andre ved behov

Det stilles særskilte krav for kvalitetskontroll av revisjon og enkeltoppdrag for børsnoterte foretak.

RS 240 (revidert) – «Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper»

RS 240 (revidert) ble vedtatt av styret i DnR 28. september 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

Hensikten med RS 240 (revidert), som skal erstatte eksisterende RS 240, er å gi veiledning om revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper. Standarden utdyper hvordan RS 315, «Forståelse av foretaket og dets omgivelser og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon» og RS 330, «Revisjonshandlinger for å håndtere anslåtte risikoer» skal anvendes i forbindelse med risikoene for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter. Standarden inneholder obligatoriske handlinger utover de som finnes i RS 315 og RS 330.

Standarden må nødvendigvis medføre endringer i praksis. De største endringene skyldes imidlertid ikke endringene i RS 240, men er konsekvenser av de nye risikostandardene (RS 315, 330 og 500) som styret vedtok i april 2005. De vesentligste endringer i praksis utover dette vil i første rekke være at:

• Revisor alltid må rette forespørsler til styret og andre i foretaket ved behov

• Alle avdekkede risikoer for misligheter skal ledsages av at revisor evaluerer foretakets tilknyttede kontroller og fastslår om de er iverksatt

• Revisor vanligvis går ut fra at det foreligger risikoer for misligheter knyttet til inntektsføringen

• Det blir obligatorisk å gjennomføre revisjonshandlinger for å håndtere risikoen for at ledelsen overstyrer kontroller

• Dokumentasjonskravene er mer omfattende

RS 300 (revidert) – Planlegging av revisjon av regnskaper

RS 300 (revidert) ble vedtatt av styret i DnR 28. september 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

Standarden erstatter eksisterende RS 300 «Planlegging». RS 300 (revidert) innfører de nye begrepene «overordnet revisjonsstrategi» og «revisjonsplan». Disse begrepene har sitt motstykke i gjeldende RS 300 i henholdsvis «revisjonsplan» og «revisjonsprogram». Det kreves at typen tidspunkt og omfang av rettledning, oppfølging og gjennomgåelse av medarbeideres arbeid må planlegges. Tidligere var det ikke noe krav om at dette skulle planlegges, men det skulle likevel gjennomføres. Det innføres utvidede krav til dokumentasjon.

RS 315 – Forståelse av foretaket og dets omgivelser og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon

RS 315 ble vedtatt av styret i DnR 14. april 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

Standarden må ses i sammenheng med – RS 330 – Revisjonshandlinger for å håndtere anslåtte risikoer – RS 500 – Revisjonsbevis og tilhørende endringer i RS 200 – Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskaper. Følgende eksisterende standarder trekkes tilbake som en konsekvens av de nye standardene:

• RS 200 «Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskaper»

• RS 310 «Kunnskap om foretakets virksomhet»

• RS 400 «Risikovurdering og intern kontroll»

• RS 401 «Revisjon i IT-miljø» og

• RS 500 «Revisjonsbevis»

RS 315, RS 330 og RS 500 omtales gjerne samlet som «risikostandardene». De tre standardene må betraktes som de nye kjernestandardene som regulerer hvordan revisjon skal gjennomføres. Mange av de andre standardene, for eksempel RS 240 «Misligheter» og RS 550 «Nærstående parter», kan betraktes som spesialstandarder som regulerer nærmere forhold som er omtalt i RS 315. Risikostandardene er meget viktige og innebærer en vesentlig forandring i forhold til hvordan revisjon har blitt gjennomført så langt.

RS 315 inneholder grovt sett to faser. I den første fasen skal revisor gjøre seg kjent med foretaket og skaffe seg en forståelse av nærmere angitte aspekter i foretaket. Det legges avgjørende vekt på forståelse av foretakets interne kontroll. Omfanget av forståelsen av foretakets interne kontroll omfatter om kontroller er hensiktsmessig utformet og om kontrollene er iverksatt. Forståelsen av foretaket skal benyttes til å identifisere risikoer for hva som kan gå galt i foretakets regnskap. Den vesentligste nyheten i denne fasen er at både revisors forståelse og de identifiserte risikoer må dokumenteres i større utstrekning enn før.

I den neste fasen må revisor vurdere risikoen. En risiko skal for det første knyttes til hva som kan gå galt på regnskapspåstandsnivå. RS 500 inneholder nærmere veiledning om bruk av regnskapspåstander. Hver enkelt risiko må også knyttes til bestemt transaksjonsklasse, kontosaldo og tilleggsopplysning. Når dette er gjort vurderes det om risikoen er av en slik karakter at den kan medføre feil i den relevante transaksjonsklasse, kontosaldo og tilleggsopplysning samt sannsynligheten for at feil vil inntre. Denne vurderingen skal dokumenteres.

Risikoer revisor velger å gå videre med klassifiseres i grupper. Først skilles de risikoer som ikke kan revideres ved hjelp av substanskontroller alene (det vil si at kontroller må testes) og risikoer som må følges opp spesielt (særskilte risikoer) ut i egne grupper. En risiko kan godt plasseres i begge grupper og må i tilfelle behandles i overensstemmelse med de krav som stilles til hver enkelt gruppe. Øvrige risikoer vil normalt kunne revideres ved hjelp av substanskontroller. Klassifisering har betydning for hvilke revisjonshandlinger revisor må gjøre.

Når revisor har vurdert risikoene, må det utformes revisjonshandlinger for å gjennomføre revisjonen. RS 330 inneholder veiledning om utforming av revisjonshandlinger. Det er viktig å være klar over at det ikke er saldoer ved årets slutt som skal revideres, men risikoer. Når hver enkelt risiko er knyttet til kontosaldoer, vil revisjon av risikoen sikre at kontosaldoen er revidert. Metoden kan medføre at hver enkelt kontosaldo dekkes av flere revisjonshandlinger.

Måten revisor skal vurdere risikoer på er ny og vil medføre vesentlige endringer i praksis.

RS 330 – Revisjonshandlinger for å håndtere anslåtte risikoer

RS 330 ble vedtatt av styret i DnR 14. april 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

Standarden må ses i sammenheng med RS 315 – Forståelse av foretaket og dets omgivelser og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon og RS 500 – Revisjonsbevis og tilhørende endringer i RS 200 – Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskaper.

Det kreves en klar sammenheng mellom risikovurderingen og videre revisjonshandlingers art, tidspunkt og omfang. Revisor må derfor ta konsekvensen av de risikovurderinger som er gjennomført i overensstemmelse med RS 315 som er beskrevet foran. Revisor må fastsette overordnede handlinger for å håndtere risikoer for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå. Videre kreves at revisor utformer og utfører videre revisjonshandlinger, herunder tester av kontrollenes effektivitet, der det er relevant eller nødvendig.

Test av kontroller skal gjennomføres når:

• Revisors vurdering av risikoer omfatter en forventning med hensyn til kontrollenes effektivitet.

• Revisor har fastslått at risikoen ikke kan revideres ved hjelp av substanskontroller alene.

Uavhengig av om kontroller testes, må revisor utforme og utføre substanskontroller for hver enkelt vesentlig transaksjonsklasse, kontosaldo og tilleggsopplysning, uavhengig av den vurderte risikoen for vesentlig feilinformasjon. Dette kravet gjenspeiler det faktum at revisors vurdering av risiko er gjenstand for skjønn og kan være for upresis til å identifisere alle risikoer for vesentlig feilinformasjon. Videre er det iboende begrensninger ved den interne kontrollen, herunder mulighet for ledelsens overstyring. RS 240 inneholder rettledning om hvordan risikoen for ledelsens overstyring skal håndteres.

Når revisor har besluttet at en anslått risiko for vesentlig feilinformasjon på regnskapspåstandsnivå er en særskilt risiko, må revisor utføre substanskontroller som er spesielt tilpasset denne risikoen.

RS 500 – «Revisjonsbevis»

RS 500 ble vedtatt av styret i DnR 14. april 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2006.

Standarden må ses i sammenheng med RS 315 – Forståelse av foretaket og dets omgivelser og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon ogRS 330 – Revisjonshandlinger for å håndtere anslåtte risikoer og tilhørende endringer i RS 200 – Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskaper.

Revisjonsbevis er all informasjon revisor benytter som grunnlag for å trekke konklusjonene som revisjonsberetningen er basert på. Bevis må i denne sammenhengen ikke forveksles med dokumentasjon. Revisjonsbevis er selve informasjonen. Revisor har i tillegg plikt til å dokumentere hvilken informasjon, dvs. hvilke revisjonsbevis, som er innhentet, hvordan de er innhentet osv.

Standarden krever at revisor bruker regnskapspåstander ved vurdering av risikoer ved å vurdere de forskjellige typene av mulig feilinformasjon som kan forekomme og derved utforme revisjonshandlinger som er tilpasset de vurderte risikoene. Regnskapspåstander som brukes av revisor kan deles inn i følgende kategorier:

1. Påstander om transaksjonsklasser og hendelser i den perioden som revideres

2. Påstander om kontosaldoer ved regnskapsperiodens slutt

3. Påstander om presentasjonen av og innholdet i årsregnskapet

Standard for attestasjonsoppdrag (SA) 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon

SA 3000 ble vedtatt av styret i DnR 28. september 2005. SA-en gjelder for attestasjonsoppdrag der attestasjonsuttalelsen er datert 1. januar 2006 eller senere.

Standarden fastsetter grunnleggende prinsipper og nødvendige handlinger for gjennomføring av attestasjonsoppdrag av den type som er nevnt i tittelen. Tittelen gjenspeiler det faktum at det eksisterer et skille mellom attestasjonsoppdrag som er revisjon av regnskaper og begrenset revisjon av regnskaper på den ene siden og attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon av regnskaper eller begrenset revisjon av regnskaper på den andre siden. Sistnevnte dekkes av SA 3000, førstnevnte av det standardverket vi allerede kjenner som RS-ene.

SA 3000 gir konkret veiledning om gjennomføring av oppdrag og stiller krav til innhold i revisors uttalelse. Prosessen for gjennomføring av oppdrag som beskrives i SA 3000 ligner på tilsvarende prosess for revisjonsoppdrag. Kravene til innhold i uttalelser tilsvarerer kravene til innhold i revisjonsberetninger.

RS 700 Revisjonsberetningen

En revidert ordlyd til revisjonsberetningen ble vedtatt av styret i DnR 20. desember 2005 med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2005.

Det er den siste tiden vedtatt endringer i revisorloven § 5 – 6 som vedrører innholdet i revisjonsberetningen. Endringene har betydning både for revisors praktiske hverdag og for innholdet i revisjonsberetningen.

Nedenfor gjengis et eksempel på Revisjonsberetning til selskapsregnskapet.Tekst i Kursiv er ny tekst. Alternative formuleringer er i parentes. Det alternativet som ikke passer strykes.

Eksempel:

«Til generalforsamlingen i ABC AS

REVISJONSBERETNING FOR XXXX

Vi har revidert årsregnskapet for ABC AS for regnskapsåret XXXX, som viser et overskudd på kr xxx. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, (oppstilling over endringer i egenkapitalen) og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapskikk i Norge (International Financial Reporting Standards som fastsatt for bruk i EU) er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Vi mener at:

• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling 31. desember xxxx og for resultatet og kontantstrømmene (og oppstilling over endringer i egenkapitalen) i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge (International Financial Reporting Standards som fastsatt for bruk i EU)

• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter

(Sted og dato)

(Revisors underskrift og tittel)»

RSU 1014 revisors rapportering om overholdelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS)

RSU 1014 er et supplement til RS 700 «Revisjonsberetningen» og gjøres gjeldende for regnskaper for perioder som begynner pr. eller etter 1. januar 2005. RSU 1014 ble vedtatt av styret i DnR 14. april 2005. Formålet med denne revisjonsuttalelsen er å gi ytterligere veiledning når revisor avgir en uttalelse om årsregnskap som ledelsen mener er utarbeidet:

1. utelukkende i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS)

2. både i overensstemmelse med IFRS og et nasjonalt rammeverk for økonomisk rapportering eller

3. i overensstemmelse med et nasjonalt rammeverk for økonomisk rapportering med tilleggsopplysninger om graden av samsvar med IFRS

RS 910 Begrenset revisjon av regnskaper og RS 920 Avtalte kontrollhandlinger

Disse to standardene har fått ny betegnelse i den internasjonale håndboken. Tilsvarende endringer gjøres i Norge. De nye betegnelsene er:

• Standard for begrenset revisjon (SBR) 2400 Begrenset revisjon av regnskaper

• Standard for beslektede tjenester (SBT) 4400 Avtalte kontrollhandlinger

Det er gjort enkelte mindre justeringer i standardene som en konsekvens av de nye betegnelsene.

Endringer i alle eksisterende standarder som en konsekvens av de nye risikostandardene

Så godt som alle de eksisterende standardene er oppdatert som konsekvens av de omfattende endringene som de nye risikostandardene, spesielt RS315, medfører. Tabellen viser i hvilken grad standardene er endret.

Offentlige tillegg

Det har de siste årene skjedd omfattende endringer i kommunelovgivningen. Kapittel 12 i loven som omhandler revisjon, internt tilsyn og kontroll har gjennomgått omfattende endringer. Det er vedtatt to nye forskrifter, en om revisjon og en om kontrollutvalg og det er gjennomført omfattende endringer i regnskapsregler for kommuner. Alt dette har medført et behov for å oppdatere de offentlige tilleggene. De offentlige tilleggene er nå oversettelser av de internasjonale «public sector perspective». Det er lagt til N-punkter i den grad kommuneloven med tilhørende forskrifter gjør dette nødvendig. I løpet av 2006 vil det bli gjennomført diskusjoner med Riksrevisjonen med tanke på å vurdere de offentlige tilleggene med tanke på å innarbeide forhold som er relevante for riksrevisjonen.

A-punkter blir til N-punkter

De norske standardene er oversettelser av de internasjonale standardene som er vedtatt av International Accounting and Assurance Standards Board (IAASB). Det gjøres tilpasninger i de norske standardene dersom norske lover og regler har strengere krav enn de internasjonale standardene. Tilpasningene gjøres i form av nye punkter som markeres med en bokstav for å gjøre det klart for leseren at punktet er nasjonalt og ikke en oversettelse. Alle slike punkter betegnes heretter som N-punkter.

Eksempler til revisors redegjørelser og bekreftelser etter selskapslovgivningen

Eksempelsamlingen til eksisterende RS 802 «Revisors redegjørelser og bekreftelser etter selskapslovgivningen» ble sendt på høring i november 2005 med høringsfrist 28. februar 2006. Standarden vil tre i kraft fra det tidspunkt styret bestemmer.

Det foreslås at standardens systematiske plassering og nummerering endres fra revisjonsstandard RS 802 til standard for attestasjonsoppdrag SA 3802. Mange av oppdragene knyttet til egenkapitaltransaksjoner bygger på historisk regnskapsinformasjon, men det revisor uttaler seg om er som oftest ikke historisk regnskapsinformasjon. Det er derfor riktigere at en standard om revisors uttalelser knyttet til egenkapitaltransaksjoner tar utgangspunkt i SA 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon».

Eksemplene i eksisterende RS 802 er skrevet om og inneholder nå de elementer som kreves av SA 3000. I tilknytning til hvert av eksemplene finnes en drøftelse som tar for seg hvem brukerne av uttalelsen er, hva som er saksforholdet og hvilke kriterier som skal brukes for å måle saksforholdet. Det er kontinuerlig behov for å oppdatere standarden på grunn av endringer i aksjelovgivningen. I øyeblikket er det foreslått en rekke endringer i aksjelovene. Forslagene er, etter en høringsrunde, til behandling i justisdepartementet. Det er foreløpig uklart når de foreslåtte endringene vil bli vedtatt. I denne omgang er det kun eksempelsamlingen som er på høring.