Rettvisende bilde (2.1.2)

Etter regnskapsloven § 3 – 2a er det et overordnet krav at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Hvis anvendelsen av en bestemmelse i regnskapsloven kapittel 4 til 7 i særlige unntakstilfeller ikke gir et rettvisende bilde, skal bestemmelsen fravikes for å innfri dette. I så fall skal det også gis tilleggsopplysninger i note, der ethvert fravik fra regnskapsloven for å gi et rettvisende bilde skal angis og begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket har for eiendeler og gjeld, finansiell stilling og resultat.

Kravet om å gi et rettvisende bilde er likevel ikke til hinder for å anvende forenklingsreglene for små foretak. Anvendelsen av forenklingsreglene vil således i seg selv ikke utløse noen vurdering opp mot kravet om å gi et rettvisende bilde, og dermed heller ingen plikt til å fravike forenklingsregelen eller gi angivelse i noter som nevnt ovenfor.

Idelle organisasjoner (2.2.1)

Foreninger, stiftelser og enkeltpersonforetak som ikke har økonomisk vinning til formål kan fravike transaksjons-, opptjenings- og sammenstillingsprinsippet samt regnskapslovens oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse. Fravik kan kun gjøres dersom de er hjemlet i en regnskapsstandard for slike regnskapspliktige. NRS har utgitt et eget høringsutkast om god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner.

Anvendelse av IFRS (2.2.2)

Regnskapsloven er endret slik at alle regnskapspliktige (også små foretak) kan velge å anvende internasjonale regnskapsstander (IFRS) som fastsatt i forskrifter om IFRS, jf. regnskapsloven § 3 – 9. I tillegg er det gitt en overgangsbestemmelse til regnskapsloven, som åpnet for en anvendelse av forenklet IFRS for datterselskaper og morselskap som inngår i IFRS rapporterende konsern.

Hvis foretaket velger et av de to regelsettene beskrevet i forrige avsnitt, må regelsettet velges fullt ut. Overgang til internasjonale regnskapsstandarder kan være komplisert og kostnadskrevende. Det antas derfor at anvendelse av IFRS er mest aktuelt for små foretak som inngår i regnskapet til et IFRS-rapporterende konsern.

Avvikende regnskapsår (3.7)

Regnskapsåret skal som hovedregel følge kalenderåret, jf. regnskapsloven § 1 – 7. Avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi. Kravet om at avvikende regnskapsår skal øke informasjonsverdien innebærer at for eksempel reduserte kostnader ved regnskapsavleggelse ikke kan benyttes som begrunnelse. Ved vurdering av hva som konkret skal til for at avvikende regnskapsår kan anvendes skal det sees hen til Skattedirektoratets dispensasjonspraksis. Skattedirektoratet har i sin vurdering lagt vekt på at den vesentligste delen av aktiviteten finner sted innenfor en periode på inntil 6 måneder. Eksempel på dette er vinteraktiviteter som drift av skitrekk. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2005. Dette innebærer at dersom første avvikende regnskapsår avsluttes etter 1. juli 2005, kommer den nye bestemmelsen i regnskapsloven til anvendelse, selv om dette regnskapsåret var påbegynt før 1. juli 2005.

Regnskapspliktige som er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak, kan benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket.

Første regnskapsår, første avvikende regnskapsår eller siste avvikende regnskapsår kan være kortere eller lengre enn 12 måneder, maksimalt 18 måneder. Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet.

Bankinnskudd med aksjeavkastning (4.3.3.7)

Bankinnskudd med aksjeavkastning som forventes å holdes ut bindingstiden (langsiktige bankinnskudd), kan vurderes til nominell verdi av innskudd pluss eventuell garantert minimumsrente periodisert lineært over bindingstiden.

Klassifiseringen av bankinnskudd og lignende må vurderes i forhold til eventuell bindingstid. Bankinnskudd med bindingstid ut over ett år indikerer at innskuddet føres opp som anleggsmiddel, for eksempel bankinnskudd med aksjeavkastning. Konto for skattetrekksmidler (skattetrekkskonto) er omløpsmiddel uavhengig av binding, og skal inngå blant øvrige bankinnskudd.

Det skal opplyses i note om bundne midler.

Tingsuttak (5.1.1.7)

Kapitalnedsettelse med tingsuttak følger i utgangspunktet fremgangsmåten for penger. Med virkning fra 1. mai 2005 er det vedtatt nye regler for måling av tingsuttak ved kapitalnedsettelse, utbytte og fisjon som innebærer at det er de utdelte eiendelenes balanseførte verdier som skal legges til grunn ved vurderingen av om uttaket ligger innenfor aksjelovens beløpsmessige begrensninger, jf. aksjeloven § 3 – 6 tredje ledd.

Etter transaksjonsprinsippet inntektsføres eventuell merverdi ved overføring av tingen. Med overføring menes at risiko og kontroll knyttet til tingen er overført til aksjonæren. Hele kapitalnedsettelsen vises i regnskapet på samme måte som ved utdeling av penger.

Dersom tingen ennå ikke er overført på balansedagen, er anbefalt metode for regnskapsføring å gjennomføre et fullt gevinstoppgjør i regnskapet, og presentere kapitalnedsettelsen til virkelig verdi. Presentasjonen av kapitalnedsettelsen i egenkapitalen foretas på samme måte som ved utdeling av penger.

Et tillatt alternativ er at den balanseførte verdi av tingen vises på egen/egne linje(r) som korreksjon til egenkapitalen. Tingen vises som vanlig eiendel i balansen. Ved overføring av tingen i neste periode inntektsføres merverdien, og et tilsvarende beløp regnskapsføres som utdeling.

Avtalefestet pensjon (6.1.1.1)

Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning som er opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning, noe som innebærer at arbeidsgiver kun er ansvarlig for finansieringen av en bestemt andel av de pensjonsrettighetene arbeidstakerne tjener opp i ordningen. Arbeidsgiver er forpliktet til å delfinansiere pensjonsrettighetene opptjent i AFP-ordningen, og det knytter seg således en regnskapsmessig forpliktelse til ordningen. Foretakets plikt til delfinansiering av AFP-ordningen er regnskapsmessig å anse som en direkte pensjonsforpliktelse. Av dette følger at foretakets andel av den samlede pensjonsforpliktelse skal balanseføres og periodens endring i pensjonsforpliktelse resultatføres. Balanseføring av andel forpliktelse krever imidlertid pålitelig måling av den samlede pensjonsforpliktelse fra ordningens administrator. Det har av praktiske årsaker vist seg vanskelig å foreta de nødvendige målingene når det gjelder LO/NHO-ordningen. AFP-ordningen skal i de tilfeller hvor det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert ordning, innregnes som en tilskuddsbasert pensjonsordning.

Små foretak kan velge å unnlate balanseføring av direkte pensjonsforpliktelser knyttet til fremtidig uttak av AFP-pensjon. Dette gjelder uavhengig av mulighetene for pålitelig måling av ordningens samlede pensjonsforpliktelse. Dersom foretaket ikke balansefører en slik forpliktelse, skal det gis noteopplysninger i samsvar med NRS 8. Dersom en ansatt har valgt å ta ut AFP-pensjon, må forpliktelsen knyttet til denne balanseføres, på lik linje med andre direkte (uforsikrede) pensjonsforpliktelser.

Sikringsføring (7.1.5)

Små foretak kan fravike regnskapslovens grunnleggende prinsipp om sikring, jf. regnskapsloven § 4 – 1 annet ledd. Dette innebærer at små foretak kan unnlate å gjennomføre sikringsføring, uansett om vilkårene for sikring skulle være til stede.

Aksjebasert betaling (7.2.4)

Aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Små foretak kan imidlertid unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning, jf. regnskapsloven § 5 – 9a annet ledd. Unntaket innebærer at ved oppgjør i egenkapitalinstrumenter regnskapsføres det ikke noen lønnskostnad. Beløp som selskapet mottar fra den ansatte, skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon. Dersom det foretas en kapitalforhøyelse, skal denne regnskapsføres som andre kapitalforhøyelser. Ved utstedelse av nye aksjer må beløpet selskapet mottar fra den ansatte, minst være lik pålydende på aksjene.

Dersom foretaket bruker egne aksjer som vederlag til de ansatte, skal dette regnes som et salg av egne aksjer. Det beløpet selskapet mottar fra den ansatte, vil da utgjøre salgsbeløpet for de egne aksjene. Dersom den aksjebaserte avlønningen gjøres opp ved at foretaket utbetaler et kontantvederlag til den ansatte, skal kontantvederlaget regnskapsføres som lønnskostnad.

Årsberetningen (9)

Følgende opplysningskrav er utvidet eller endret i forhold til tidligere år:

Regnskapsvaluta og presentasjonsvaluta (10.2.6)

Regnskapsloven er endret slik at det åpnes for unntak fra regnskapsføring og presentasjon i norske kroner. Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner, euro eller selskapets regnskapsvaluta, jf. regnskapsloven § 3 – 4. Med regnskapsvaluta menes den valuta som brukes for vurdering av eiendeler og gjeld (vurderingsregler). Foretakets regnskapsvaluta kan enten være norske kroner eller selskapets funksjonelle valuta. Med funksjonell valuta menes den valuta som den regnskapspliktiges økonomiske virksomhet i hovedsak er knyttet til. For å kunne bruke funksjonell valuta som regnskapsvaluta er det en forutsetning at bokføring har skjedd i den funksjonelle valutaen, evt. som tillegg til særskilt krav om registrering av transaksjoner i norske kroner etter bokføringsreglene.

Dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, skal regnskapsvalutaen og omregningskurser opplyses.

I et selskapsregnskap presentert i annen valuta enn norske kroner skal det opplyses om tilsvarende omregningskurser til norske kroner. Hensikten med kravet er å legge til rette for enkel omregning til norske kroner for kontrollmyndigheter, statistikkmyndigheter og andre brukere.

Fusjon (10.3)

Reglene for regnskapsføring av fusjon av små foretak til kontinuitet er noe utdypet, og det er angitt enkelte ytterligere forenklinger.

Fisjon (10.4)

Det er i regnskapsloven § 5 – 16 innført en forenklingsregel ved fisjon av små foretak. Etter forenklingsregelen kan eiendeler og gjeld i de fisjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier (kontinuitet). Små foretak kan også regnskapsføre fisjonsfusjon som kontinuitet. Små foretak som velger ikke å anvende forenklingsreglene for fisjon, skal regnskapsføre fisjon i henhold til NRS (F) Fisjon.

Kravet om ensartet prinsippanvendelse tilsier at samme prinsipper skal anvendes for alle transaksjoner av samme Type over tid, og dette kan tilsi at dersom små foretak velger å benytte forenklingsregelen, må den benyttes for alle fisjoner. Fisjoner er imidlertid enkeltstående transaksjoner som ikke er en del av den ordinære drift i et lite foretak. Ut fra en kostnad/nytte vurdering åpner NRS 8 for at små foretak kan velge for den enkelte fisjon om forenklingsregelen eller reglene i NRS (F) Fisjon skal anvendes. Dersom flere fusjoner, fisjoner og fisjonsfusjoner gjennomføres i sammenheng, må foretaket velge enten forenklingsreglene i NRS 8 kapittel 10.3 og 10.4 eller reglene i NRS 9 Fusjon og NRS (F) Fisjon for alle transaksjonene samlet.

Forenklingsregelen om kontinuitet ved fisjoner i små foretak trådte i kraft 1. juli 2005 med virkning for fisjoner regnskapsført i regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. Dette innebærer at små foretak kan regnskapsføre alle fisjoner som regnskapsføres i 2005 til kontinuitet selv om virkelige verdier er lagt til grunn i utkast til åpningsbalanse. Differansen mellom netto eiendeler i henhold til virkelige verdier og netto eiendeler ved kontinuitet føres mot annen egenkapital.

Regnskapsføring av fisjon av små foretak kan skje med virkning fra og med første dag i det regnskapsår fisjonen vedtas, uavhengig av fisjonens ikrafttredelse. Dato for utkast til åpningsbalanse ved fisjon må fastsettes ut fra aksjelovgivningens regler og er ikke omtalt i NRS 8.

Når fisjonen regnskapsføres som kontinuitet, er kapitaluttaket i overdragende selskap og kapitalinnskuddet i overtakende selskap lik balanseført verdi av overdratte eiendeler og gjeld. Et av vilkårene for en skattefri fisjon av aksjeselskaper er i henhold til skatteloven § 11 – 8 at nominell og innbetalt aksjekapital fordeles i samme forhold som nettoverdiene fordeles imellom selskapene. Det skal være kontinuitet i egenkapitalens sammensetning for de fisjonerte selskapene sett under ett, forutsatt at de selskapsrettslige beslutningene og begrensningen i skatteloven § 11 – 8 er forenlige med dette. I motsatt fall skal overdratt egenkapital regnskapsføres som innskutt egenkapital i overtakende selskap. Dette er nærmere omtalt i NRS (F) Fisjon punkt 45 – 48.

Et fisjonert eller fisjonsfusjonert selskap kan skifte til et annet tillatt regnskapsprinsipp hvis dette er å foretrekke ut fra en kostnad/nytte betraktning. Det vises til reglene om prinsippanvendelse i NRS 8 kapittel 2.1.3.

Et fisjonert eller fisjonsfusjonert selskap trenger bare å vise sammenligningstall for tidligere år dersom det faktisk eksisterte på disse tidspunktene. Eventuelle sammenligningstall trenger ikke å omarbeides som følge av fisjonen eller fisjonsfusjonen, heller ikke til harmoniserte prinsipper ved fisjonsfusjon, jf. regnskapsloven § 6 – 6 annet ledd, med mindre dette er nødvendig for å regnskapsføre virkningen av prinsippendringer i samsvar med NRS 8 kapittel 3.3.1.

I notene skal det opplyses om navnet på de foretak som er fisjonert. Øvrige noteopplysninger som nevnt i punkt 75 i NRS (F) Fisjon er ikke obligatoriske ved fisjon av små foretak som regnskapsføres etter særregelen. Det er heller ikke plikt til å utarbeide proformainformasjon som nevnt i punkt 79 – 80 i NRS (F) Fisjon.

Små foretak kan velge å gjennomføre fisjoner til virkelig verdi når dette følger av NRS (F) Fisjon. Ved fisjon til virkelig verdi åpnet NRS 8 for at små foretak kunne føre tap og gevinst på overdratte eiendeler og gjeld mot opptjent egenkapital i overdragende selskap. Denne adgangen er fjernet. Det vil si at slike tap/gevinster skal resultatføres.