logoRevisjon og Regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Skatt
OECDs kostplussmetode:

Ikke lett i praksis

Skattemyndigheter og selskaper anvender ofte kostplussmetoden på en måte som strider mot OECDs retningslinjer for internprising. Selv om metoden kalles en kostplussmetode, ligger anvendelsen ofte nærmere OECDs TNMM-metode. Artikkelen viser hvorfor OECD bør se nærmere på problemer som oppstår ved praktiseringen av kostplussmetoden. En løsning kan være å opphøye TNMM-metoden fra sin lave status som «method of last resort».

Artikkelforfatteren er tilsluttet Ernst & Youngs Nordic Transfer Pricing Group og har tidligere nærmere ti års erfaring med internprising i Norsk Hydros skatteavdeling. Artikkelen er basert på en annen artikkel av samme forfatter; «In Tax Practise the Cost Plus Method is often the TNMM in disguise: What to do about it?» publisert i IBFDs «International Transfer Pricing Journal» (sept.–okt. 2005), men denne artikkelen er tilpasset norske forhold.

Skatterådgiver

Lars P. Haugen

Ernst & Young

OECD markerer i sine retningslinjer for internprising* OECD’s Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations at det går et hovedskille mellom metoder basert på bruttoresultat (videresalgsmetoden og kostplussmetoden) og metoder basert på nettoresultat (TNMM og overskuddsdelingsmetoden). Bruttometodene er, sammen med CUP-metoden, OECDs prefererte metoder for dokumentasjon av armlengdes prising mellom konsernselskaper. Nettometodene er av OECD benevnt «methods of last resort», mest fordi metodene kan gi vilkårlige sammenligninger. OECD slår fast at analyser av nettomarginer gir et svakt grunnlag å sammenligne på.* OECD95 art. 3.29 Metoder basert på nettoresultater anbefales derfor kun benyttet i nødsfall dersom det viser seg vanskelig å sammenligne transaksjoner etter bruttometodene eller CUP-metoden. Skillet mellom brutto- og nettometoder blir ofte tilslørt i praksis ved at så vel internasjonale konserner som nasjonale skattemyndigheter ofte behandler kostplussmetoden på en måte som ligger nær opptil den nettobaserte TNMM-metoden. Selv om selskaper og skattemyndigheter benevner metoden kostplussmetoden, er det ofte «de facto» den mindre prefererte TNMM-metoden som er anvendt. Dette skjer i så vel internasjonal som norsk skattepraksis.