De som kjenner revisorprofesjonen har registrert at de utfordringene profesjonen står overfor i dag ikke er nye. Revisjonskvalitet, eller snarere mangel på slik, og negative effekter av revisors rådgivning til revisjonsklient har stått sentralt i diskusjonen omkring tiltakene i etterkant av de siste års finans- og revisjonsskandaler. Det er bemerkelsesverdig hvordan dagens diskusjon går i kjente spor. Det som er nytt er at premissene for norsk revisjonsvirkelighet i enda større grad enn tidligere legges utenfor landets grenser, og at revisorprofesjonen har måttet innta en mer defensiv rolle i utformingen av sin egen fremtid. I forhold til tidligere vet vi også noe mer om problemstillingene knyttet til revisjonskvalitet og revisors rådgivning. Denne artikkelen diskuterer nettopp revisjonskvalitet og revisors rådgivning, og betydningen av innsikten som foreligger om disse to forholdene for norsk revisjonsvirkelighet.