Implementering av EUs markedsmisbruksdirektiv*
Lov av 4. mars 2005 nr. 11 («lovendringen») gjennomfører vesentlige deler av EUs markedsmisbruksdirektiv («Direktivet») i norsk rett. Artikkelen *Adferdsbestemmelsene som videreføres omtales i utgangspunktet ikke, f.eks. undersøkelsesplikten og meldeplikten i vphl. ny §§ 2-6 og 3-1. gir en oversikt over viktige endringer som følger av direktivimplementeringen, herunder den nye definisjonen av innsideinformasjon, kravet om løpende offentliggjøring av kurssensitive opplysninger og reglene om kompetent tilsynsorgan. *Direktivet er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 12 (2004-2005) kapittel 2 og Høringsnotatets kapittel 1.
Jurist
Spesialrådgiver Kredittilsynet
Kort om kompetent myndighet mv.
Det skal etter Direktivet utpekes et administrativt tilsynsorgan i hvert EØS-land som skal sikre etterlevelse av «provisions adopted pursuant to this Directive», jf. art. 11. For Norges del er Kredittilsynet utpekt som det kompetente tilsynsorganet. Ansvar vil dekke oppfølgningen av adferdsreglene i vphl. kapittel 2 og 3, samt bestemmelsene om børsnoterte foretaks løpende informasjonsplikt i børsloven ny § 5-7, jf. Ot. prp. nr. 12 (2004-2005) side 100 flg. Sistnevnte er nytt med gjennomføringen av Direktivet. *Jf. dog vphl. § 12-1 fjerde ledd. I tillegg inneholder Direktivet omfattende regler om samarbeid med tilsynsmyndigheter i EØS-landene, jf. art. 16.
Vphl. kapittel 12 tillegger Kredittilsynet en rekke beføyelser for å sikre etterlevelsen av adferdsreglene, herunder undersøke og stanse antatte lovbrudd. Summarisk kan Kredittilsynets nye beføyelser beskrives slik:
Utvidet opplysningsplikt, jf. § 12-2 a
Adgang til bevissikring, jf. § 12-2 b
Kompetanse for å stanse ulovlig virksomhet, jf. § 12-4
Bruk av kompetansen fordrer naturlig nok en mistanke om brudd på en regel i kapittel 2 (eller 3 for §§ 12-2 a og 12-4 sin del) eller forskrift gitt i medhold av slik bestemmelse. Kriteriet er noe ulikt for de enkelte bestemmelsene, jf. f.eks.
§ 12-2 a som benytter «mistanke» og § 12-2 b der vilkåret er «rimelig grunn til å anta».
Utvidelsene i Kredittilsynets kompetanse følger dels av Norges EØS-forpliktelser og del av behovet for presiseringer i det gamle regelverket, jf. Ot. prp. nr. 12 (2004-2005) kapittel 17.
Overtredelse av forbudene mot innsidehandel, markedsmanipulasjon mv. er straffesanksjonert i medhold av vphl. § 14-3. Etter § 14-2 kan det ilegges vinningsavståelse (en adgang som ble benyttet for første gang i november 2004). Direktivet krever i sin alminnelighet ikke skyld for å konstatere en overtredelse. *Jf. f.eks. artikkel 2 og 3. For så vidt gjelder sanksjoner er Direktivets utgangspunkt at disse (eller «measures») skal kunne ilegges administrativ, jf. art. 14. En administrativ sanksjon vil ilegges av forvaltningen etter en nærmere fastlagt prosedyre, jf. NOU 2003: 15 kapittel 11 og 12. Spørsmålet om innføring av administrative sanksjoner er drøftet i Ot. prp. nr. 12 (2004-2005) kapittel 17, jf. også Høringsnotatets kapittel 16 og NOU 2003: 15 der forholdet vurderes på generelt grunnlag. Det er med lovendringen ikke gitt nye regler om administrative sanksjoner.