God regnskapsskikk med IFRS som rettesnor
Forslag til endringer i regnskapsloven gjør at både IFRS og god regnskapsskikk vil være aktuelle rapporteringsspråk for andre enn børsnoterte foretak. Til tross for de betydelige utfordringer dette gir representerer forslaget en god faglig og praktisk løsning.
Kvifte er fagdirektør regnskap i Ernst & Young og tilknyttet Høgskolen i Agder som førsteamanuensis. Det presiseres at alle synspunkter som kommer til uttrykk i artikkelen er forfatterens egne og kan ikke tillegges verken Ernst & Young eller Høgskolen i Agder.
Dr. oecon./statsautorisert revisor
Ernst & Young
Norske børsnoterte foretak skal utarbeide konsernregnskap etter IFRS fra og med 2005. Etter endringene i regnskapsloven vil både IFRS og god regnskapsskikk være aktuelle rapporteringsspråk for andre enn børsnoterte foretak. To ulike rapporteringsspråk, kombinert med differensiering innenfor hvert av dem, vil representere en betydelig utfordring for regnskapsprodusenter, revisorer og brukerne av regnskapene. Formålet med denne artikkelen er å vise at forslaget likevel representerer en god løsning både fra et faglig perspektiv og et praktisk ståsted. Enkelte kan synes å være av den oppfatning at lovforslaget åpner for og forutsetter at de to rapporteringsspråkene for praktiske formål skal være tilnærmet identiske ved at god regnskapsskikk tilpasses IFRS nærmest for enhver pris. Artikkelen vil vise at en slik tilpasning neppe er ønskelig og heller ikke er faglig mulig innenfor regnskapsloven.