Kommuneregnskapet - behov for endringer?
Førsteamanuensis bedriftsøkonomi
Universitetet i Stavanger
Statsautorisert revisor
Forsker ved Telemarksforsking-Bø
«Grunnstammen i reglene om økonomisk planlegging og forvaltning i gjeldende kommunelov har sin bakgrunn i kommuneloven av 1921. Selv om det har vært foretatt en del endringer i reglene av mer lovteknisk karakter, er det rettslige innhold i reglene bl.a. om låneopptak, garantier og gjeldsforfølging i hovedsak beholdt uendret.
(Ot.prp. nr. 43 1999-2000)»
I et utredningsarbeid for KS har Telemarksforsking-Bø konkludert med at avskrivninger må gis resultateffekt dersom formuesbevaringsprinsippet skal ivaretas. Formuesbevaring er en viktig indikator på en bærekraftig økonomisk utvikling i kommunene. Fokus i den regnskapsfaglige debatten bør rettes mot hva regnskapet skal brukes til.
Kapitalkostnadene kommer ikke fullstendig fram i dagens finansielt orienterte kommuneregnskap. Dermed gir heller ikke regnskapet noe godt bilde av formuesutviklingen i kommunene. I et nylig avsluttet utredningsarbeid for KS*Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. konkluderer Telemarksforsking-Bø med at det er behov for alternative resultatbegrep hvis regnskapet skal belyse og ivareta hensynet til formuesbevaring på en god måte. Det introduseres fire nye resultatbegreper i en slik alternativ regnskapsmodell, hvorav alle begrepene er påvirket av avskrivninger. Årsresultatet på bunnlinjen vil direkte uttrykke endringen i egenkapital (formuen) fra et år til et annet.