Vesentlige transaksjonsstrømmer

I en artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 1/2005 side 63 ga Kristin Krog Eriksen en kort oversikt over reglene på særavgiftsområdet. Denne artikkelen tar for seg reglene om revisjon av dette området.

Dersom toll og særavgifter utgjør vesentlige transaksjonsstrømmer hos klienten, vil revisor vurdere risikoen for at det kan oppstå feil ved behandlingen av toll og særavgifter og gjennomføre revisjonshandlinger med sikte på å avklare om beregning og innbetaling går riktig for seg. Arbeidet vil i første rekke omfatte å sette seg inn i regelverket for den aktuelle tollen eller særavgiften. Toll og særavgifter er et omfattende og komplisert regelverk hvor tolloven, særavgiftsloven og særavgiftsforskriften er det mest sentrale. Dernest må revisor sette seg inn i og vurdere og eventuelt teste rutiner for beregning og innbetaling samt gjennomføre substanskontroller rettet mot eventuelle gjeldsbeløp og noteopplysninger i årsregnskapet.

Det er grunn til å understreke at brudd på reglene i tolloven kan medføre at det ilegges tilleggstoll og tilleggsmerverdiavgift på inntil 60%, jf. tolloven § 69 og merverdiavgiftsloven § 64. For særavgifter kan det i medhold av særavgiftsloven § 3 ilegges tilleggsavgift som tilsvarer inntil det dobbelte, og i gjentakelsestilfeller inntil det firedobbelte av pliktig avgiftsbeløp. I tillegg kan det beregnes renter. Tollvesenet anmelder foretak for graverende brudd på regelverket for bedrageri og brudd på opplysningsplikten. I tillegg til at dette vanligvis er av vesentlig betydning for revisjonsklientens regnskap, løper klienten risiko for tap av renommé.

Revisor må følge sin generelle aktsomhetsplikt. Dersom revisor oppdager et lovbrudd hos en revisjonsklient, uansett antatt vesentlighet, må revisor vurdere konsekvensene for ledelsens eller ansattes integritet og den mulige betydning for andre sider ved revisjonen. Brudd på bestemmelsene vil normalt tas opp i nummerert brev, jf. revisorloven § 5-2 fjerde ledd. Tilsvarende gjelder for avdekkede svakheter i intern kontroll knyttet til toll og særavgifter. Konsekvenser for revisjonsberetningen må vurderes.

Hva hvis toll og særavgifter ikke utgjør noen vesentlig transaksjonsstrøm?

I den grad toll og særavgifter er sjeldent forekommende eller ikke utgjør noen vesentlig transaksjonsstrøm eller balansepost i regnskapet, kan omfanget av revisors arbeid reduseres. Vanligvis vil revisor da kunne nøye seg med å utføre de revisjonshandlinger som er fastsatt i RS 250 «Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper». Standarden fastsetter normer og gir veiledning om revisors plikt til å ta i betraktning lover av betydning for sin revisjonsklient ved revisjon av klienten.

Kravene i RS 250 «Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper»

Revisor skaffer seg en generell kunnskap om lover og forskrifter som gjelder for klienten og av hvordan foretaket overholder disse. Revisor er oppmerksom på at det kan ha vesentlig innvirkning på regnskaper om foretaket bryter lover og forskrifter. Revisor må ha tilstrekkelig kjennskap til disse lovene og forskriftene til å kunne vurdere grunnlaget for hvilke beløp som skal regnskapsføres, og hvilke opplysninger som skal gis i årsregnskapet. Etter å ha skaffet seg denne kunnskapen må revisor, der lovbrudd må tas i betraktning ved utarbeidelsen av årsregnskapet, utføre handlinger for å avdekke brudd på de aktuelle lover og forskrifter, og spesielt forspørre ledelsen om hvorvidt foretaket overholder de aktuelle lover og forskrifter samt å gjennomgå korrespondanse mellom foretaket og relevante myndigheter (RS 250 pkt. 18). Disse kravene gjelder generelt og må alltid utføres.

Dersom revisor ikke får kjennskap til forhold som har vesentlig betydning for regnskapet, vil revisor normalt ikke forfølge dette videre. Hvis revisor derimot får informasjon som tyder på mulig lovbrudd som har vesentlig betydning for regnskapet, må revisor gjøre ytterligere revisjonshandlinger for å avdekke om det har foregått lovbrudd, under hvilke omstendigheter det har forekommet og innhente tilstrekkelig annen informasjon til å kunne vurdere den mulige innvirkningen på årsregnskapet.

Rapportering av lovbrudd til offentlige myndigheter

Rapportering av lovbrudd til offentlige myndigheter omtales i RS 250 punkt 38, supplert med særnorske forhold i punkt 38a. Revisorloven § 6-1 fjerde ledd gir revisor anledning til å gi informasjon til politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak eller når revisor får mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Det har i senere tid vært drøftet om denne anledningen bør endres til en plikt, men den problemstilingen tas ikke opp her. Det kan i denne forbindelse også være relevant å minne om at revisor har vitneplikt, og også for øvrig kan bli unntatt fra taushetsplikten ved rettslig kjennelse.

Hvitvaskingsloven

Hvitvaskingsloven pålegger revisor å rapportere mistanker om transaksjoner som har tilknytning til utbytte av straffbare handlinger. Brudd på toll og særavgiftsregelverket kan være lønnsomt for foretaket dersom det ikke blir oppdaget. Brudd er imidlertid straffbart og kan ha vesentlige økonomiske konsekvenser for foretaket. Slike brudd vil antagelig være å betrakte som rapporteringspliktige til ØKOKRIM etter hvitvaskingsloven § 7.