«Stressreaksjoner» = omstillingsreaksjoner

Mennesket, som alle andre pattedyr, har et repertoar med omstillingsreaksjoner (eller mestringsstrategier) som vi bruker når vi møter endringer, utfordringer og trusler. Noen av disse reaksjonene utløses også når vi møter eller utfordres av andre mennesker. Under aktiv mestring, dvs. når vi strever, skynder oss, er redd, er sint, økes adrenalinnivået. Hjertet pumper mer, vi kan kjenne at pulsen øker og at hjertet slår kraftigere. Blodet dirigeres til muskler og hjerne. Under passiv mestring, når vi gir opp, har vi andre kroppslige reaksjoner.

Disse omstillingsreaksjonene er vi født med. De er nødvendige for å være i stand til å tilpasse oss endringer og for i det hele tatt å være aktive. Imidlertid viser grunnforskningen at omstillingsreaksjoner som vedvarer over lang tid, kan gi skade og sykdom. Det vil si at arbeid eller belastninger som krever at man nesten hele tiden må aktivere omstillingsreaksjoner, kan gi sykdom.

De siste årene er det kommet noe god internasjonal forskning om arbeidsbelastninger og helse. Det synes klart at lange arbeidstider over lang tid kan øke risiko for hjertesykdom. En japansk undersøkelse (1) fant at både å arbeide > 11 t/dag og < 7 t/dag økte risiko for hjerteinfarkt med >150%. Men de fant også at en økning i arbeidstid > 3 t/dag økte risiko for hjerteinfarkt med 150%. En nyere japansk undersøkelse fra 2002 (2) fant økt risiko for hjerteinfarkt ved arbeidstider over 41 timer pr. uke. De fant 20% økt risiko ved arbeid 41-60 t/uke sammenlignet med < 40t/uke og 70% økt risiko sammenlignet med < 35 t/uke. Ved arbeidstid mer enn 60 timer pr. uke var risikoen mer enn fordoblet sammenlignet med < 40t/uke.

Den samme undersøkelsen fant også at søvnmengde mindre enn 5 timer pr. natt eller hyppig søvnmangel (2 eller flere døgn pr. uke med søvntid mindre enn 5 timer) økte risiko for hjerteinfarkt.