1 Innledning

Foranledningen til at jeg skriver denne artikkelen, er overgangen til IFRS. Fisjon har vært nevnt som et felt som ikke er regulert av IFRS, og dermed har det oppstått tvil om hvordan fisjon skal regnskapsføres i foretak som omfattes av IFRS-forordningen. Artikkelen er derfor mest myntet på regnskapspliktige som følger IFRS, enten fordi de er pålagt å gjøre det gjennom forordningen (børsnoterte konsernregnskaper), eller fordi de selv definerer seg innenfor IFRS. I fortsettelsen av dette melder det seg også et spørsmål om hvordan utviklingen av norsk god regnskapsskikk for foretak som ikke følger IFRS, skal være. Deler av artikkelen kan også være relevant for dette.

Norsk god regnskapsskikk har gjennomgått en IFRS-tilpasning over lang tid, og en alminnelig presumpsjon i norske standarder har vært at de er i overensstemmelse med IAS/IFRS med mindre noe annet er nevnt. For NRS Fisjon gjelder dette noe indirekte, gjennom slektskapet til den IAS-tilpassede NRS 9 Fusjon. Når jeg skal drøfte regnskapsføring av fisjon under IFRS, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i NRS Fisjon og stille spørsmål om hvilke av denne standardens løsninger som ikke vil gjelde tilsvarende innenfor IFRS.

Også under IFRS vil regnskapsføring av fisjon i norske foretak bli påvirket av norsk selskapslovgivning og skattelovgivning. I praksis har det vært mye tvil om en del sammenhenger mellom regnskap, skatt og bestemmelser i aksjelovgivningen under gjeldende regnskapsstandard, og denne tvilen blir ikke feid bort som følge av regimeovergang. Derfor har jeg valgt å berøre enkelte slike temaer også i denne artikkelen.

Artikkelen dreier seg mest om rene fisjoner. Fisjonsfusjoner hører regnskapsmessig hjemme i en drøfting av fusjon. Mange temaer som jeg drøfter for fisjon, vil imidlertid ha relevans for fusjon, herunder fisjonsfusjon.