IAS 19 ansatteytelser - norske utfordringer
Artikkelen tar for seg viktige norske utfordringer som kan foreligge ved anvendelse av IAS 19. Artikkelen omhandler temaer diskutert i den utgitte «Veiledningen til IAS 19», men enkelte andre temaer som antas å være av betydning, er også inkludert.
Statsautorisert revisor
Partner Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS
1 Innledning
IAS 19 regulerer den regnskapsmessige behandlingen av samtlige ansatteytelser med unntak for ytelser hvor vederlag enten skjer i form av egenkapitalinstrumenter eller ved at oppgjørsverdien for ytelsen fastsettes ut fra verdien av egenkapitalinstrumenter i foretaket. Sistnevnte typer ansatteytelser reguleres av IFRS 2. IAS 19 omfattet tidligere kun pensjonsytelser, men etter den omfattende revisjonen i 1998, ble den utvidet til også å omfatte andre ansatteytelser samtidig som man tilpasset standarden til IAS sitt konseptuelle rammeverk med tanke på definisjonene av eiendel og forpliktelse.
IAS 19 har delvis sitt norske motstykke i NRS 6 pensjonskostnader. NRS 6 ble utarbeidet i 1994 og er således i stor grad basert på en tidligere versjon av IAS 19. Dette er en av grunnene til at det foreligger enkelte forskjeller mellom disse to standardene. Det arbeides for tiden også med en oppdatering av NRS 6 slik at det ikke skal foreligge grunnlag for måleforskjell eller ulik periodisering mellom NRS 6 og IAS 19.