Revisors arbeid og signering
Er dagens særattestasjoner hensiktsmessige, eller kan de faktisk bidra til å svekke tilliten til revisor? I hvor stor grad har revisor reelle muligheter til å kontrollere om stønads- og tilskuddsordninger misbrukes? Det er noen av spørsmålene artikkelforfatteren stiller.
Statsautorisert revisor
Dybwad Revisjon
Samfunnets behov for kontroll, herunder mot misbruk
Vi har i de senere år hatt flere eksempler på at uregelmessigheter er blitt avdekket, alt fra juks med medlemstall i organisasjoner til betydelige søksmål mot norske selskaper. Og antageligvis gjelder også her «isfjelleffekten», det avdekkede er nok bare den del som synes på overflaten. Felles for flere av eksemplene er at det ikke nødvendigvis dreier seg om underslag av kontanter til egen lomme, av den klassiske typen, men av misvisende rapportering, og da er vi rett inne i det som er tema for artikkelen.
Vi har stor forståelse for samfunnets ønske om å stanse denne utviklingen, og bruk av revisor til kontrollen. Vår oppfatning er at revisorene er positivt innstilt til å hjelpe til med kontrollen av tilskuddsmidlene, men det kan nok reises spørsmål om revisor alene er den rette, og i så fall i hvilken utstrekning tilskuddsmottakers revisor har en reell mulighet til å avdekke uregelmessigheter.
Tillit til kontrolløren/revisor
En forenklet definisjon av revisjon er å skape tillit til avgitt informasjon. Vi må derfor ikke få for mange eksempler på at revisorer ikke klarer å leve opp til dette. Å irettesette de kollegaer som bevisst lar seg forlede til å sette sitt navn på noe som de vet er feil er en ting, her skal reaksjonen selvsagt være streng. Men det stiller seg etter vårt syn noe annerledes når en pålegges attestasjonsoppgaver hvor rammene for det som skal kontrolleres er så uklare at det på attestasjonstidspunktet ikke var klart hva revisor skulle utføre. Etter åtte år med kvalitetskontroll av kollegaer i DnR er vårt hovedinntrykk at revisorene er seg sitt ansvar bevisst, men at de for enkelte attestasjonsoppgaver føler seg usikre mht. hvorvidt de har muligheten til å sette sitt navn på enkelte attestasjonsoppgaver, og i så fall i hvilken form dette skal gjøres. En ukritisk bruk av revisor til attestasjonsoppgaver, hvor revisor ikke har reelle muligheter til å gjennomføre et profesjonelt arbeid, vil følgelig medvirke til at standen mister den tilliten som er nødvendig for å kunne levere sine tjenester.
Grunnleggende forutsetninger for revisors arbeid
Behovet for målestokk, God regnskaps- og revisorskikk
Den ordinære revisjonen er regulert av rammebetingelsene i lover og forskrifter, herunder standardene for God regnskapsskikk og God revisjonsskikk. Disse beskriver relativt detaljert hva revisor skal lete etter, hvorledes revisor skal gå frem og den riktige løsning på det som avdekkes og skal vurderes. Revisors attestasjon, normal revisjonsberetning, er også naturlig tilpasset dette.
For de fleste særattestasjonsoppgaver som revisor pålegges, er derimot beskrivelse av kontrollhandlingene som oftest fraværende, og et krav om attestasjon på en «stiplet linje» blir derfor ofte et for tynt grunnlag å forholde seg til. I slike tilfeller lager ofte revisor sin egen attestasjon som er mer tilpasset situasjonen, men blir enkelte ganger nektet denne muligheten ut i fra at mottaker vil ha det på den «stiplede linjen». Dette kan bli en frustrerende situasjon for revisor. Det gjør heller ikke situasjonen lettere at det normalt ikke er noen dialog mellom oppdragsgiver og revisor mht. hva som ønskes utført og formen på attestasjonen, annet enn en henvisning til RS 800 og en «stiplet linje».
Ønskes kontroll mot feil og/eller uregelmessigheter?
Det er viktig å ha klart for seg hvorvidt attestasjonen skal rette seg mot å avdekke feil og/eller misligheter. Dette har vi diskutert mye med tilskuddsgivere, ikke minst i tilfeller hvor det offentlige er involvert. Det har vært vanskelig å få en reell diskusjon om hvilke muligheter som ligger i de ulike tilskuddsordninger til å misbruke disse. Svært ofte blir diskusjonene om kontrollhandlingene mot den aktuelle attestasjonsoppgaven vinklet mot at revisor skal avdekke feil i den attesterte oppgaven i forhold til det fremlagte grunnlagsmaterialet. Mange tildelingskriterier i offentlige ordninger er også så vage eller kompliserte, det førstnevnte noe som kan være politisk ønsket, at det er god grunn til å fokusere på feil. Men hvor går grensen mellom feil tolkning og bevisst feil tolkning? Etter noen møter med tilskuddsgiver blir det klart at det selvfølgelig er feilene, men også misbruket som det forventes at revisorene hos tilskuddsmottaker skal avdekke. I praksis er kontrollhandlinger som det ønskes at revisor skal gjennomføre mot misbruk imidlertid sjelden angitt. Svært ofte vil tilskuddsgiver være de (eneste) som kan gi en anvisning på hvilke fortolkninger etc. som revisor bør være spesielt oppmeksom på.
For øvrig minner vi om den iboende risikoforskjell mellom feil og misligheter. Feil er tilfeldige, og vil lettere oppdages av tilskuddsmottaker og dennes revisor, mens misligheter forsøkes holdt skjult overfor den som kontrollerer.
Hvem har de beste forutsetninger for å utøve kontrollen?
Det kan reises spørsmål om ikke tilskuddsgiver, og eller forvalter, også bør trekkes sterkere inn i prosesen med kontrollen av bruk av midlene. F.eks. kreves det ofte, for bruk av tilskudd fra kulturdepartementet, at disse inntektene blir spesifisert i institusjonens regnskap, i praksis ofte gjennom fyldige noter. På denne måten blir revisor naturlig trukket inn i prosessen med kontrollen av fullstendigheten av «tilfeldige inntekter», som normalt er en utfordrende oppgave for revisor. Det forutsettes da at giver, som er den som har de beste forutsetninger for å vite hva organisasjonen har mottatt av midler, også følger opp.
Muligheter for å kontrollere om tid (timer) er anvendt som forutsatt
Revisors ordinære revisjon av lønninger vil normalt være rettet mot kontroll av utbetalt lønnsbeløp til gyldig mottaker. Det vil normalt ikke være en revisjonsoppgave å vurdere hva eller hvordan de ansatte benytter sin tid på arbeidsplassen. Vi kan heller ikke se hvordan dette kan gjennomføres i praksis.
For de attestasjonsoppgaver vi omhandler i denne artikkelen, vil kontrollen normalt være rettet mot hvorvidt de mottatte tilskuddsmidler er benyttet til prosjektet, eller etter forutsetningene, mao. hvordan tiden er medgått. Det er ikke uvanlig at 70-80% av tilskuddet medgår til lønn på et prosjekt. Når enkelte tilskuddsforvaltere henviser til at revisors oppgave i disse attestasjonsoppgavene ikke forventes å være mer enn det som inngår i revisors normale revisjon av lønninger, vil dette gi grobunn for et betydelig forventningsgap i kontrollen dersom tilskuddsgiver er opptatt av at de bevilgede midler blir benyttet som forutsatt og lovbefalt revisor er eneste kontrollinstans uten retningslinjer for kontrollen.