Kampen om skattekronene

Det er en åpenbar sammenheng mellom graden av skattemyndighetenes kontroll og den pris som et FNF (flernasjonalt foretak) velger. De land som har mest aggressive skattemyndigheter vil man helst ikke utfordre, og det blir dermed naturlig å velge en pris i det akseptable prisintervallet som fører til minst mulig risiko for inntektsjusteringer.

Det er også eksempler på at FNF har valgt en åpenbar feil pris for å unngå en langvarig og kostnadskrevende disputt med myndighetene. Det land som ikke har fokus på internprising vil dermed miste skatteinntekter. I Danmark gikk flere politikere ut offentlig i fjor sommer og ba skattemyndighetene om å skjerpe kontrollen med internprising fordi de skattepliktige inntektene i utenlandsk eide selskap i Danmark var nesten null. Vi kan trygt si at kampen om skattekronene er i gang.

Det er først og fremst USA som har ledet an i denne kampen, og land som Storbritannia, Canada, Japan, Frankrike og Tyskland har forsøkt å følge etter. Per i dag kan vi si at de fleste land har fokus på internprising, men at det er en klar gradsforskjell i hvor nøye skattyter kontrolleres og ikke minst hva som aksepteres. Norge har med sin holdning i de siste årene seilt opp som mer aggressiv enn tidligere, mye takket være Sentralskattekontoret for Utenlandssaker og Oljeskattekontorets holdning overfor de oljerelaterte næringene.

I en undersøkelse rettet mot ansvarlige for skatt i FNF (i Europa) foretatt av International Tax Review fra mai i år, ble det nok en gang fremhevet at internprising er det viktigste enkeltstående internasjonale skattespørsmål. Det er neppe noen overraskelse siden området både er komplisert og en korrigering vil påvirke nettoresultatet direkte, samtidig som flere og flere land fokuserer mer på internprisingen.