Beslutningsprosesser i EU - del II:

EØS-avtalen og institusjoner i EØS

I en artikkelserie på tre deler retter vi fokus på beslutningssystemet i EU/EØS. I den første artikkelen gikk vi gjennom helt grunnleggende elementer i oppbyggingen av EU-retten som også er nødvendig for å forstå EØS-retten. I denne artikkelen (del II) ser vi nærmere på beslutningsprosesser etter EØS-avtalen og institusjoner i EØS.

Advokatfullmektig

Kjerstin Ongre

Deloitte Advokatfirma DA

Advokat

Geir A. Melby

Deloitte Advokatfirma DA

1 Innledning

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 og omfatter i dag 28 EØS-land - 25 EU-medlemsland og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Formålet med avtalen er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Det vil si at EFTA-landene i EØS skal være en del av et felles indre marked som medfører samarbeid om fritt varebytte, fri bevegelighet for personer, fri bevegelighet for tjenester, fri bevegelse av kapital og opprettelse av et system som sikrer at konkurransen ikke vris. I tillegg omfatter avtalen samarbeid som forskning og utvikling, miljø, utdannelse og sosialpolitikk som vi bl.a. skal se nærmere på i vår siste artikkel om EU/EØS.