1. Innledning

EU vedtok i 2002 en forordning som innebærer at alle børsnoterte selskaper innen EU og EØS-området må utarbeide konsernregnskap i samsvar med International Financial Reporting Standard (IFRS) fra 2005. I Ot.prp. nr. 89 fremlagt 25. juni 2004 foreslås det å tillate anvendelse av IFRS også i konsernregnskapet til ikke børsnoterte selskaper. I de tilfeller hvor konsernregnskapet utarbeides etter IFRS foreslås det i proposisjonen at også selskapsregnskapene skal kunne utarbeides etter IFRS. Trolig blir det også et krav at kvartalsregnskapene skal utarbeides i samsvar med IFRS.* I børssirkulær nr. 1/2004 skriver børsen at de «legger til grunn at de noterte selskapenes delårsrapporter for 2005 avlegges med IAS/IFRS som rammeverk og i overensstemmelse med IAS 34». Det første regnskapet som skal avlegges etter IFRS blir i så fall regnskapet for 1. kvartal 2005. Sammenligningstallene for 1. kvartal 2004 skal da også omarbeides slik at de er i samsvar med IFRS.

Selv om artikkelen ikke fokuserer på regnskapstekniske spørsmål vil enkelte forskjeller mellom IFRS og god regnskapsskikk kommenteres for å illustrere hvilke valgmuligheter foretakene har ved overgang til IFRS, og hvilke faktorer foretakene må vurdere før de velger regnskapsprinsipp. Innholdet i artikkelen vil være relevant både for foretak som foretar overgang til IFRS fordi det er lovpålagt, og de foretak som eventuelt foretar en slik overgang frivillig.

For enkelte selskaper/konsern vil overgangen til IFRS medføre få endringer på resultat og balanse, mens andre kan oppleve at en overgang til IFRS vil medføre vesentlige endringer i konsernets balanse. Arbeidsmengden ved en konvertering avhenger imidlertid også av andre faktorer enn antall regnskapsposter som endres ved overgangen. For eksempel vil et konsern med høy kvalitet og fleksibilitet i eksisterende rapportering ha mindre behov for å gjøre endringer i sin internrapportering og i sine IT-systemer enn et konsern med «minimumsrapportering» og rigide IT-systemer. Videre påvirkes arbeidsmengden av bedriftens størrelse og kompleksitet. Det vil være betydelig lettere å gjennomføre en konvertering hvis all regnskapsføring foretas av en liten stab i Oslo, enn hvis nye rutiner skal innføres på hundrevis av kontorer rundt om i verden. Arbeidsmengden øker også hvis overgangen til IFRS medfører at foretaket ønsker å endre sine forretningsprosesser. For eksempel kan et selskap ønske å endre sitt avlønningssystem fordi virkelig verdi av opsjoner til ansatte skal kostnadsføres på tildelingstidspunktet i henhold til IFRS 2 Share-based Payment.* I ot.prp. 89 er det foreslått en lovendring som presiserer at opsjoner til ansatte skal regnskapsføres til virkelig verdi også etter GRS (små foretak er unntatt). Selv i de tilfeller hvor verken resultat eller balansetall endres som følge av overgang til IFRS, kan overgangen kreve betydelig innsats på grunn av økte dokumentasjonskrav og mer omfattende notekrav etter IFRS enn etter god regnskapsskikk.

Overgang fra rapportering etter god regnskapsskikk til IFRS er mye mer enn en teknisk beregning som foretas av regnskapsavdelingen i et excel regneark, og tidsbruken må ikke undervurderes. God planlegging er viktig for å foreta en vellykket konvertering. En vellykket konvertering kjennetegnes av at foretaket har hensyntatt overgangens påvirkning på regnskapsrapportering, it-systemer, investor-relasjoner og opplæringsbehov, at konverteringen er gjennomført innen de fastsatte tidsfrister og med minst mulig ressursbruk og at foretaket er i stand til å foreta senere rapportering uten behov for vesentlig bistand fra revisor eller andre konsulenter.

Regnskapsrapportering er viktig spesielt for børsnoterte selskaper. Implementering av IFRS vil for mange selskaper ha en vesentlig påvirkning på hvordan den finansielle situasjonen i selskapet kommuniseres til omverdenen. Denne kommunikasjonen er det ledelsen i selskapet som gjennomfører, og det er derfor viktig at ledelsen er involvert i prosessen med implementering av IFRS.

Som en del av EU-forordningen om IFRS er de enkelte land pålagt å etablere et regnskapstilsyn for de børsnoterte selskaper som avlegger IFRS-regnskap. I Norge er det foreslått at Kredittilsynet skal bekle denne rollen.*I NOU 2003:23 ble det foreslått at Oslo Børs skulle være tilsynsorgan, mens det i Ot.prp. nr. 89 er foreslått at Kredittilsynet skal være tilsynsorgan. Regnskapstilsynet vil gjennomgå avlagte IFRS-regnskaper og påse at alle prinsipper og opplysningskrav overholdes. Det vil trolig også bli gjennomført stikkprøvebaserte stedlige tilsyn for å se nærmere på underlagene for de avlagte regnskapene. Dette medfører at det vil være behov for å være mer presis i forhold til å dokumentere regnskapsposter og skjønnsmessige vurderinger, for eksempel knyttet til nedskrivningsvurderinger. Det vil også være strengere krav til å oppfylle alle opplysningskrav enn det som er gjeldende praksis.

I den grad det er gjort henvisning til IAS/IFRS-standarder i denne artikkelen, er det henvisning til standardene slik de gjelder fra 1. januar 2005.