Logg på for å laste ned PDF
Skattereformen:

Underskudd og konsernbidrag

Skattereformen gir som ventet ikke næringslivet noen gledesopplevelser av betydning. For mange som sliter vil nok opplevelsene mest være av negativ art. Her omtales to viktige forhold for dem som har håpet på bedre tider - behandlingen av underskudd og konsernbidrag.

Advokat

Trond-Erik Andersen

Partner Simonsen Føyen Advokatfirma DA

Underskudd

Skaugeutvalget fremla to forslag. Det ene var at regelen i skatteloven § 14-6 første ledd om begrensning av fremføringstiden til ti år skulle oppheves. Dette går departementet inn for på side 8. Det andre gjaldt avvikling av gjeldende forbud mot fremføring av underskudd ved opphør av næring. Gode grunner kan gjøre slik fremføring naturlig, for eksempel hvis skattyteren kan skaffe ny kapital for å omlegge virksomheten slik at den gamle anses opphørt. Departementet synes negativt innstilt til endring av forbudet mot fremføring, se side 80-81. Dette skyldes at det mener at «det er stor aktivitet blant skattytere for å nyttiggjøre seg fremførbart underskudd ved hjelp av skattemessige transaksjoner». Helt negativt synes dog departementet ikke å være dersom man «kan innføre særlige bestemmelser som begrenser retten til underskuddsfremføring ved skattemotiverte endringer i eierforholdene». Så det er kanskje håp om en viss fremføringsadgang.

Konsernbidrag

Forslaget om opphevelse av skattlegging av utbytte til annet aksjeselskap vil ha stor betydning innen konserner. Dette vil særlig gjelde hvis departementet gjør alvor av sin uttalelse på side 617 i meldingen om at det vil «vurdere nærmere hvorvidt skattefritaket bør gjøres betinget av at utbyttet er lovlig utdelt». Svaret bør være nei. Forholdet er at Justisdepartementets stadig mer spissfindige fortolkninger av formell art av aksjelovene fører til at internkonserne utbyttevedtak lett blir umuliggjort selv om materielle forhold ikke skulle tilsi hindring av overføringen. Går dette i orden slik at enkelte krav frafalles skattemessig, vil utbyttealternativet kunne gi den nødvendige «balanse» i et konsern. Utbytteoverføring har dog flere viktige begrensninger sammenlignet med konsernbidragsordningen. For det første gir det ikke det ytende selskap fradrag i inntekten. Videre kan utbytte bare gis oppover i konsernet til aksjeeierselskap. Ved underskudd som skal dekkes opp i side- eller nedenforliggende selskap i pyramiden, kan utbytteordningen ikke brukes. Da er bidrag nødvendig etter dagens regler. Departementet kommer ikke nærmere inn på ordningen, men det synes naturlig at dette gjøres. Også her gjør formalia at reglene kan være vanskelig å anvende. Ser man bort fra dette er det et stort spørsmål om ordningen lenger er hensiktsmessig. Den ble valgt ved vedtagelsen i 1979 i kjølvannet av misæren i Volvo-saken - reglene var etter svensk forbilde for at man skulle være forberedt på senere mer vellykkede samarbeidsordninger over Kjølen. Det er som kjent blitt med håpet.

Tid for annen ordning

Tiden synes å være inne til å vurdere om gjeldende regler bør avløses av en annen ordning som automatisk fører til at underskudd i ett konsernselskap straks kommer til fradrag i overskudd i andre. Utgangspunktet er i tilfelle registrering av konsernet som et felles skattesubjekt. Denne ordning er visstnok ikke uvanlig i andre land. Ligningsadministrativt vil den antagelig være en betydelig forenkling.