Elisabeth Lindman-saken

Skattelovens § 5-50 er nå endret med sikte på likebehandling av beskatning av spillegevinster innenfor EØS-området. I Elisabeth Lindman-saken av 13. november 2003 (sak nr. C-42/02 fra EF-domstolen) konkluderte EF-domstolen med at det ikke ville være i samsvar med EF-traktatens artikkel 49 (fri tjenesteutveksling) at hjemstaten har forskjellig praksis for beskatning av spillegevinster avhengig av om gevinsten er knyttet til pengespill etablert i hjemstaten eller i en av de andre medlemsstatene.

Saken gjaldt en finsk statsborger som hadde vunnet 1 mill. i et spill tilknyttet AB Svenska Spel. Hun ble av finske myndigheter beskattet for denne gevinsten, siden dette ble ansett som skattepliktig personlig inntekt. Det var på det rene at dersom tilsvarende gevinst hadde vært vunnet på et finsk spill, ville den vært skattefri. Tilsvarende ville gevinsten vært skattefri hvis hun hadde vært bosatt i Sverige. I Norge har vi tilsvarende regler om skattefrihet på spill fra Norsk Tipping.

Etter hovedregelen hører skatteregler under medlemslandenes kompetanse, men de skal utøves i samsvar med «Fellesskapsreglene» som bl.a. omfatter fri utveksling av tjenesteyting. EF-domstolen viser at avholdelse av lotterier anses som en aktivitet som faller inn under EF-traktatens artikkel 49 som gjelder fri tjenesteutveksling. Retten konkluderte med at det å forskjellsbehandle lotterigevinster skattemessig i Finland ikke er tillatt i de tilfeller nasjonale gevinster er skattefrie. I den danske oversettelsen av dommen heter det i konklusjonen:

«Artikel 49 EF er til hinder for en lovgivning i en medlemsstat, hvorefter gevinster fra lotterier, der afholdes i andre medlemsstater, anses for skattepligtig indkomst for vinderen ved skatteansættelsen, hvorimod gevinster fra lotterier, der afholdes i den pågældende medlemsstat, er skattefrie.»