Logg på for å laste ned PDF

Revisjon av bygg- og anleggsvirksomhet

Revisjon av bygg- og anleggsvirksomheter, og andre som benytter løpende avregningsmåte, stiller særskilte krav til revisors forståelse av virksomheten og bransjen. I tillegg kommer bransjespesifikke kunnskaper om regnskap, skatt og merverdiavgift. Artikkelen tar for seg sentrale forhold revisor må være bevisst på og ha kunnskap om ved revisjon av virksomheter innenfor bygg- og anleggsbransjen.

er konsernregnskapssjef i Mesta AS og tidligere senior manager i KPMG Oslo.

Statsautorisert revisor og siviløkonom

Morten Gundersen

Statsautorisert revisor

Svein Wiig

Revisors utfordringer

De utfordringer revisor står overfor ved revisjon av bygg- og anleggsvirksomheter, vil naturlig nok kunne variere vesentlig med størrelse og kompleksitet på virksomheten, herunder hvilke segmenter den aktuelle virksomhet opererer innenfor.

I denne artikkelen vil vi fokusere på spesielle problemstillinger revisor bør være bevisst på innenfor bransjen, og ha særskilt fokus på bygg- og anleggsentreprenører. Problemstillinger som ikke anses bransjespesifikke, eller særregler for små foretak, er ikke omtalt.

Hvordan revidere bygg- og anleggsvirksomheter?

En revisjonsprosess for en bygg- og anleggsvirksomhet vil måtte gjennomføres i henhold til lov og god revisjonsskikk, og kan eksempelvis deles inn i følgende faser:

  • Strategisk analyse, som innbefatter en overordnet gjennomgang av selskapets interne og eksterne påvirkninger sett i forhold til de strategier og målsetninger selskapet har. I tillegg vurderes hvilken potensiell effekt disse risikoene vil ha på finansregnskapet. Til sist identifiseres hvilke transaksjonsklasser og estimater som utgjør regnskapet, og som har vesentlig betydning for revisjonen og revisors iboende risiko. Se punkt nedenfor om «Strategisk analyse».

  • Prosessanalyse, som innbefatter en kartlegging og testing av selskapets interne kontroll knyttet til de vesentlige transaksjonsklasser og estimater som ble identifisert under strategisk analyse. Kort fortalt dreier dette seg om å identifisere hvordan selskapet har organisert seg i forhold til de risikoer som selskapet styrer etter, dvs. hvilke kontroller som er satt i verk for å redusere risikoen for feil i transaksjonene og estimatene. Basert på resultatet av kartleggingen av kontrollene, vurderes risikoen for at transaksjonene og estimatene inneholder vesentlige feil. For å bekrefte antagelsen av risikoen testes et utvalg av de identifiserte kontrollene (systemtester). Se punkt nedenfor om «Prosessanalyse».

  • Gjenværende handlinger og rapportering, hvor revisor, basert på resultatet av systemtestene, gjennomfører ytterligere revisjonshandlinger i form av detaljtester og analyser som sikrer at den gjenværende revisjonsrisikoen blir redusert til et akseptabelt nivå. I tillegg vil det i henhold til lov og revisjonsstandarder være påkrevd å gjennomføre handlinger knyttet til bl.a. fortsatt drift, hendelser etter balansedagen, nærstående parter, lover og regler (f.eks. regnskaps-, selskaps-, skatt- og avgiftslov). I rapporteringen (revisjonsberetningen) gir revisor utrykk for en mening om regnskapet basert på de konklusjoner som er trukket på grunnlag av de innhentede revisjonsbevis. Se punkt nedenfor om «Gjenværende handlinger og rapporteringer».

Se sammenhengen mellom fasene i revisjonsrisikomodellen og revisjonsstandardene, figur 2.

Særlig om misligheter og feil

Ledelsens kontrollsystemer for å forhindre misligheter og feil må vies særskilt oppmerksomhet. Dette skyldes særlig bransjens natur hvor mange av innsatsfaktorene er kostbare og lett omsettelige. Følgelig er det en betydelig iboende risiko for at innsatsfaktorer, verktøy og teknisk utstyr kan «forsvinne» fra virksomheten på grunn av mangelfull sikring mot misligheter. Ledelsens integritet må også evalueres, blant annet for å kartlegge om det er risiko for at rapporteringer fra prosjektene overstyres av ledelsen for å kunne rapportere i henhold til forventninger/budsjett.

Gjenværende handlinger og rapportering

Siden artikkelen er avgrenset til å omhandle spesifikke forhold knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet, velger vi å ikke gå nærmere inn på de revisjonshandlinger som er knyttet til virksomhetens støtteprosesser, «ordinære» transaksjonsklasser som inn- og utbetalinger og forhold som fortsatt drift og hendelser etter balansedagen. Heller ikke rapportering i form av revisjonsberetning vil bli omhandlet her.

Vi vil nedenfor trekke frem enkelte spesifikke forhold knyttet til revisjon av prosjekter samt RS 250 - Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper, samt RS 801 - Revisors kontroll med skatter og avgifter:

Prosjekter - gjenværende handlinger

Forutsatt at kartleggingen og testingen av virksomhetens kontroller under prosessanalysen viser at den interne kontrollen i og rundt prosjekter er utformet og virker på en måte som vil forhindre, avdekke og/eller korrigere vesentlige feil eller mangler, vil omfanget av substanskontroller kunne reduseres. Ofte vil en kombinasjon av detaljerte kontroller og analytiske kontrollhandlinger være hensiktsmessig.

Eksempler på substanskontroller:

  • Revider ikke-godkjente endringsordre i vesentlige kontrakter. Endringsordre dukker svært ofte opp i prosjektsyklusen og estimerte inntekter og kostnader bør justeres for endringsordre som har blitt godkjent både vedrørende pris og omfang. Dersom det ikke finnes verifiserbare grunnlag for å støtte inntektsføring av ikke godkjente endringsordre, skal inntektsføring ikke foretas (se nærmere i NRS 2 Anleggskontrakter pkt. 14-16).

  • Kontroller at kontraktskostnader er sammenstilt med korrekt kontrakt for å verifisere at det ikke har forekommet allokering av kostnader fra ikke-lønnsomme prosjekter til lønnsomme prosjekter for å utsette tapsføring.

  • Revider estimat for gjenstående kostnader frem til ferdigstillelse. Fokus bør være mot nøkkelindikatorer og forutsetninger, som:

    • vesentlighet i estimat

    • antall endringsordrer

    En gjennomgang av oppdaterte/faktiske tall for påløpte kostnader ved sammenligning etter balansedagen kan være hensiktsmessig.

Eksempler på analytiske handlinger er:

  • Trendanalyse vedrørende rapportert månedlig dekningsgrad for både ferdigstilte og ikke avsluttede prosjekter. Hvis analysen viser at dekningsgraden for avsluttede prosjekter gjennomgående faller i perioden før ferdigstillelse, kan dette indikere risiko for at ikke avsluttede prosjekter på balansedagen er rapportert med for høy dekningsgrad.

  • Analyse av forholdet mellom prosjektets bokførte likviditetsbeholdning og rapportert dekningsbidrag. Hvis rapportert dekningsbidrag avviker vesentlig positivt fra bokført likviditet, kan dette være indikasjon på at det kan foreligge feil i rapporteringen, f.eks. en ennå ikke rapportert tvistesak, eller vesentlige feilperiodiseringer.