Endring av regnskapsloven - til hvilken pris?
Utvalget som evaluerte regnskapsloven har nylig fremlagt en NOU (2003: 23) med forslag til endringer i regnskapsloven. Utredningen vil nok bli behørig kommentert og diskutert fremover, men jeg vil likevel stille to enkle spørsmål knyttet til endringsforslagene.
Statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker
Ernst & Young
Hvorfor får ikke de børsnoterte foretakene anledning til å utarbeide selskapsregnskapet etter IFRS ?
Det fremgår av utvalgets innstilling at det ikke vil bli tillatt å benytte IFRS i selskapsregnskapet, heller ikke for børsnoterte foretak som må benytte IFRS i konsernregnskapet. Det betyr at det trolig vil kunne oppstå forskjeller mellom konsernregnskapet og selskapsregnskapet i de børsnoterte foretakene. Det vil, alt annet like, øke kostnadene til de børsnoterte foretakene ved at de må operere med forskjeller mellom konsernregnskap og selskapsregnskap.
Det fremgår riktignok av utvalgets innstilling at regnskapsloven skal fungere som en rammelov som skal gjøre det mulig å avgi selskapsregnskap tilnærmet i samsvar med IFRS. Det innebærer imidlertid at loven eller forskriftene til loven må endres straks det kommer en IFRS-løsning som er i strid med lov eller forskrift. Allerede i det fremlagte forslaget vil det på det tidspunkt det blir vedtatt, foreligge forskjeller mot IFRS som vil kunne medføre forskjeller i selskaps- vs konsernregnskapet i de børsnoterte foretakene.
Et annet sentralt forhold er problemstillinger som ikke direkte er løst i regnskapsloven eller regnskapsstandard. Slike problemstillinger må løses i henhold til de grunnleggende regnskapsprinsippene. Det innebærer at i de børsnoterte foretakenes selskapsregnskap vil de grunnleggende prinsippene være retningsgivende for den løsning som velges, mens det i konsernregnskapet vil være rammeverket til IASB som vil gjelde. Dette kan fort føre til forskjeller mellom selskaps- og konsernregnskapet. Det er riktignok foreslått en endring i lovens § 4-1 første ledd nr. 3 (sammenstillingsprinsippet) om at «Unntak fra sammenstillingsprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk.»
Det vil dessuten komme en rekke nye IFRS standarder i de kommende år, med til dels betydelige endringer sammenlignet med dagens norske regelverk og gjeldende IAS standarder. Det vil fort kunne oppstå forskjeller både mot loven og eventuelle forskrifter, og det er vanskelig å se at det skal være mulig å oppdatere loven med forskrifter fortløpende slik at den ikke skal være til hinder for å velge en IFRS-løsning.
Hvorfor er ikke hensynet til sammenlignbarhet vektlagt i større grad ?
De foreslåtte endringene gir regnskapsprodusentene betydelig flere valgmuligheter enn det som følger av gjeldende regnskapslov. De siste årene har det vært stort fokus på kvaliteten i foretakenes finansielle rapportering. De fleste brukere vil trolig være opptatt av at endringene ikke skal føre til mindre sammenlignbarhet, snarere tvert om. I det foreliggende forslag vil valgfrihet til den enkelte regnskapsprodusent (ikke konsernregnskapet til børsnoterte eller foretak som velger å utarbeide konsernregnskapet etter IFRS) øke betraktelig, og det vil kunne medføre betydelig lavere grad av sammenlignbarhet mellom selskapene enn det som foreligger i dag. Dette er bekymringsfullt siden de fleste norske foretak tross alt ikke er børsnotert. Det vil også stille enda større krav til regnskapsbrukerne.
Det er imidlertid ikke like lett å lese ut av utredningen hvor viktig sammenlignbarhet har vært i vurderingene som er foretatt av utvalget. Tvert imot gis det motstridende signaler. I NOUen fremgår det for eksempel på side 173 at «Når det gjelder oppskrivninger, mener utvalget likevel at tiden ikke er inne til å fjerne forbudet som ble innført i 1998. Hovedgrunnen til dette er at oppskrivninger er valgfritt, og en oppskrivningsadgang vil derfor redusere sammenlignbarheten mellom norske selskaper.» Her er sammenlignbarhet gitt som en begrunnelse for ikke å tillate en IFRS-løsning. Derimot når det gjelder foreslått valgadgang for biologiske eiendeler er begrunnelsen annerledes: «Utvalget er imidlertid kommet til at hensynet til internasjonal harmonisering og utvikling av mer relevant regnskapsinformasjon, tilsier at lovgivningen åpner opp for bruk av virkelig verdi for denne Typen eiendeler. En slik løsning vil gi den regnskapspliktige flere valgmuligheter og dermed svekke regnskapenes sammenlignbarhet. Dette hensynet veier imidlertid mindre tungt siden sammenlignbarheten i utgangspunktet ikke er særlig god.» (understrekninger foretatt av undertegnede).
Et annet forhold er at de børsnoterte foretakene som ikke utarbeider konsernregnskap ikke må utarbeide selskapsregnskapet etter IFRS. Disse foretakene vil dermed ha betydelig større valgmuligheter i sin rapportering enn det som andre børsnoterte foretak har, og det er ikke lett å se at dette er formålstjenlig for regnskapsbrukerne.
Mindre sammenlignbarhet og økte kostnader for de børsnoterte foretakene er to forhold som etter min mening er vektlagt for lite i utredningen, og som forhåpentligvis blir viktige forhold i høringsrunden. Det å åpne opp for IAS/IFRS-løsninger samtidig som de grunnleggende prinsippene beholdes er i tråd med hva Ole Brumm ville gjort; «Ja, takk begge deler.» Spørsmålet er om utfallet av dette blir som ønsket.