1 Innledning

Konserninterne transaksjoner gir ofte opphav til så vel skattemessige som regnskapsmessige utfordringer. Regelverket er komplisert og utfallet av enkelte transaksjoner kan ofte medføre uforutsette konsekvenser.

3 Nytt om konsernbidrag

I en uttalelse av 21. desember 1994 gjengitt i Utv. 1995 side 105 ble det av Finansdepartementet lagt til grunn at norsk filial av utenlandsk selskap på visse vilkår kunne gi konsernbidrag med skattemessig virkning til norsk datterselskap i samme konsern. Departementet uttalte at dette ville gjelde tilfeller hvor det utenlandske selskapet er hjemmehørende i stat hvor skatteavtalen har bestemmelse om forbud mot diskriminering av filialer av utenlandsk selskap tilsvarende den bestemmelse som er inntatt i OECD-modellens art. 24 pkt. 3. Videre ble det presisert at alle formelle vilkår måtte være oppfylt.

I forbindelse med ligningsbehandlingen for inntektsåret 2001, ble det fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker sendt ut varsel om fravikelse av ligningen til et antall norske filialer av utenlandske selskaper, idet avgitt konsernbidrag ikke ville bli godkjent til fradrag ved fastsettelse av filialenes skattepliktige inntekt til Norge. Varsel om fravikelse ble begrunnet med at det ikke forelå vedtak i det utenlandske selskapets generalforsamling om at den norske filialen skulle avgi konsernbidrag. I den forbindelse viste Sentralskattekontoret for utenlandssaker til aksjeloven § 8-5 jf. §§ 8-1 til 8-4.

Filialene ble ikke hørt med argumentasjonen om at norsk selskapslovgivning ikke var relevant i de respektive utenlandske stater og om at vedtak om konsernbidrag var fattet i kompetente organer i hjemstatene.

Imidlertid har Finansdepartementet i en uttalelse av 17. mars 2003 kommet til en annen konklusjon enn sentralskattekontoret.

«Norsk filial av utenlandsk selskap omfattes ikke av norsk selskapslovgivning. Utdeling av konsernbidrag som nevnt vil innebære en overføring av midler fra norsk filial av utenlandsk selskap til norsk datterselskap. Departementet legger til grunn at beslutningen om konsernbidrag må fattes av det organ i det utenlandske selskap som, i henhold til selskapslovgivningen i selskapets hjemland, er kompetent til å fatte beslutning om slike overføringer for at overføringen skal få skattemessig virkning i tråd med skatteloven §§ 10-2 og 10-3.»

Ovennevnte sitat fra Finansdepartementets uttalelse vil etter vår oppfatning måtte resultere i at Sentralskattekontoret for utenlandssaker må fatte endringsvedtak om nedsetting av skattepliktig inntekt for de norske filialene av utenlandske selskaper som ikke fikk godkjent fradrag for avgitt konsernbidrag ved opprinnelig ligningsbehandling. Videre vil det etter vår mening ikke være grunnlag for å stille spørsmål om fremtidig fradragsrett for konsernbidrag, all den tid beslutningene formelt er i overensstemmelse med de respektive staters interne selskapslovgivning.

For øvrig vil vi bemerke at Finansdepartementet i sin uttalelse fra 1994 konkluderte med at det ikke vil være anledning til å gi konsernbidrag mellom norske filialer av utenlandsk selskap eller fra norsk aksjeselskap til norsk filial av utenlandsk selskap. Disse standpunktene kan etter vår oppfatning være i strid med EØS-avtalen. Vi er kjent med at Oslo ligningskontor i en enkeltsak har tillatt konsernbidrag med skattemessig virkning avgitt fra norsk aksjeselskap til norsk filial av utenlandsk selskap hjemmehørende innenfor EØS-området. Etter det vi har forstått ble vedtaket fattet etter konsultasjon med Finansdepartementet. Følgelig bør det etter vår mening også aksepteres at det avgis konsernbidrag med skattemessig virkning mellom norske filialer av utenlandske selskap hjemmehørende i EØS-stat.

5 Oppsummering

Skattelovforskriftens bestemmelser vedrørende skattefri overføring mellom selskaper i skattekonsern er i utgangspunktet et anvendelig verktøy i forbindelse med omorganisering av virksomhet innenfor et skattekonsern. Imidlertid gir anvendelse av regelverket i enkelte tilfeller uønskede effekter. Det kan her spesielt nevnes dobbeltbeskatningsproblematikken som kan oppstå i forbindelse med oppgjør i aksjer. Videre vil vi bemerke at det synes å foreligge et visst behov for revisjon av skattelovforskriften etter de siste års praksisendring vedrørende regnskapsføring av konserninterne transaksjoner. I tillegg bør skattelovforskriftens virkeområde i forhold til EØS-avtalen utredes nærmere. Diskusjonsnotatet om regnskapsføring av konserninterne transaksjoner bør oppgraderes til en foreløpig standard i tråd med internasjonal utvikling før det er gått for lang tid.